søndag 10. januar 2010

Nok en bra årskonferanse i NHO

"- Alle var der", som det gjerne heter. Og både når det gjelder form og innhold var NHOs årskonferanse i forrige uke blant de beste noensinne. Det er etter hvert blitt helt normalt at for eksempel statsministeren skryter av NHOs evne til å lage gode konferanser og sette næringspolitikk på dagsorden hvert år i begynnelsen av januar.

Nytt av året er hvor aktivt sosiale medier ble benyttet underveis til å dele det som skjedde med alle de som ikke var blant de 1300 i Operaen. I fremste rekke her var Terje Venold i Veidekke, som både deltok i en samtale på scenen om medeierskap og sosiale medier og selv blogget om årskonferansen på egen blogg både før (her) og etter (her og her) konferansen. Jeg synes han på en svært god måte fikk frem hvorfor gode måter å involvere egne ansatte, kunder og omgivelsene er så viktig for moderne og innovative bedrifter. Noe blant annet Dagens Næringsliv skrev om.

Videoene fra konferansen som er lagt ut på nettet gjør det også mulig å trekke frem noen andre høydepunkter som det er mulig å kikke på i ettertid. Jeg vil særlig anbefale:

The Economists sjefsredaktør John Micklethwait hadde en brilliant oppsummering av finanskrisen og hvor veien går videre, under sitt personlige slagord "paranoid optimism". The Economist lager forsider som tar tidsånden så på kornet at de fleste plansjene han brukte som illustrasjoner var forsider fra hans eget blad. Og Sofie Mathiassen var også svært god da hun beskrev Norges utfordringer etter finanskrisen, og advarte næringslivet mot å bli mer opptatt av lobbyvirksomhet hos næringsministeren enn av å selv tjene penger i markedet.

Forsker Erling Røed Larsen fra SSB snakket om hvorfor produktivitet er (nesten) alt. Og fikk blant annet fram at dersom Robinson Crusoe hadde jobbet like mye som gjennomsnittsinnbyggeren i Norge ville Robinson arbeidet bare to timer hver dag. Det ville neppe gått så bra. Hvis det skal gå bra å øke levestandarden i Norge uten å arbeide mer, er vi helt avhengige av å være mer produktive.

Og en stor personlig favoritt jeg har er Fredrik Härén. En svenske som bor i Singapore og som på 15 minutter fikk frem hvorfor Asia er så godt posisjonert i konkurransen med vesten. For det første kan de mer om forandring enn oss fordi de selv har opplevd mye mer forandring. For det andre kan de mer om oss enn vi kan om dem. De kan mye om vestlig kultur, i likhet med oss, fordi denne er tilstede over alt i verden. Men i motsetning til oss kan de også mye om sin egen kultur. Denne kunnskapen om flere kulturer er et stort konkurransefortrinn. Og for det tredje mener Hären at asiatene, i hvert fall potensielt, er mer kreative enn vi er i Europa, fordi de er så gode til å ta i bruk kunnskap utviklet av andre. Noen kaller det å stjele ideer fra andre. Hären mener at stort sett all innovasjon handler om å bruke gamle ideer på nye og smartere måter, slik at evnen til å bruke andres kunnskap en viktig egenskap.

Det er merkelig hvordan politiske stemninger kan snu. Da det var valg for omtrent et halvt år siden var det fortsatt slik at løftene som kostet mye penger satt svært løst. Nå snakker alle om store og krevende innstramninger. At det ikke vil bli rom for mer offentlig utgiftsvekst. Om at utfordringen nå er å jobbe smartere, dels ved å øke produktiviteten og dels ved å øke innovasjonstakten. For alternativet til å jobbe mye mer er å jobbe mye smartere. Slik sett traff innholdet på NHOs årskonferanse godt i forhold til det som nå beskrives som Norges største utfordringer.

1 kommentar :

  1. Veldig interessant dette med Asiatisk kultur. I Japan viste de imponerende ydmykhet rett etter krigen ved å ta til seg amerikaneren W. Edwards Deming og lytte til hans ideer. Dette er som kjent bl.a. Toyotas suksess bygget på. Ideene var for langt unna etablerte "sannheter" i vesten til at vi ville vite av dem, men nå - 50 år senere - er det veldig vanskelig å argumentere for at dette ikke fungerer bedre. Heldigvis er det mange selskaper i vesten som lever etter Deming - og som lykkes veldig godt, spesielt i IT-bransjen. Ideene har blitt generalisert i begrepet Lean og gjør organisasjonen ekstremt tilpasningsdyktige.

    SvarSlett