tirsdag 26. januar 2010

Kinesisk forskning vokser mest

Financial Times har i dag en svært interessant artikkel om veksten i forsking i de såkalte BRIC-landene (Brasil, Russland, India og Kina) målt i form av publiserte artikler i anerkjente vitenskaplige tidsskrifter. Det er Thomson Reuters landanalyser som er grunnlag for analysen.

Det er kraftig vekst i grunnforskning flere steder, men det er Kina som i følge disse tallene virkelig imponerer med sin vekst. Siden 1981 er Kinas publisering 64-doblet. Financial Times skriver:

"China has experienced the strongest growth in scientific research over the past three decades of any country, according to figures compiled for the Financial Times, and the pace shows no sign of slowing. Jonathan Adams, research evaluation director at Thomson Reuters, said China’s “awe-inspiring” growth had put it in second place to the US – and if it continues on its trajectory it will be the largest producer of scientific knowledge by 2020."

Verden har vel begynt å venne seg til at Kina er verdens største produsent av industrivarer og elektronikk. De er blitt verdens største utslipper av CO2. Men å styre mot å bli verdens største produsent av forskning plasserer Kina i en annen og høyere divisjon. For det er forskjell på å dominere en konkurranse om ha størst industriøkonomi og å dominere en konkurranse om å ha størst kunnskapsøkonomi.

Nå er det selvsagt flere ting en vitenskapelige publiseringer som betyr noe for evnen til å oppnå resultater på andre områder. Man skal for eksempel også få til gode innovasjonsprosesser. Også selve kvaliteten på forskningen i Kina, Brasil og India er variabel. Men de er i ferd med å styrke seg kraftig også kvalitetsmessig. Det vises blant annet gjennom andelen artikler som har internasjonale medforfattere:

"Although its quality remains mixed, Chinese research has also become more collaborative, with almost 9 per cent of papers originating in China having at least one US-based co-author. Brazil has also been building up a formidable research effort, particularly in agricultural and life sciences. In 1981 its output of scientific papers was one-seventh that of India; by 2008 it had almost caught up with India.At the opposite extreme is Russia, which produced fewer research papers than Brazil or India in 2008."

Styrkeforholdet i verden er i ferd med å endres, også når det gjelder forskning. Vi er blitt vant til at nesten alle de beste universitetene i verden er i USA, med et par europeiske utfordrere. Om ti år tipper jeg det er noen kinesiske universiteter blant de aller beste. Og at India og Brasil er de nye utfordrerne. For de norske universitetene betyr dette at det er enda flere man må slå for å klatre på rankinglistene. Mens det for studentene og for næringslivet er mye å glede seg over i denne utviklingen.