Kvinner og arbeid

The Economist kaller det en stille revolusjon. I årets første nummer skriver de i en lederartikkelen at kvinner i løpet av kort tid vil utgjøre flertallet av arbeidsstyrken i USA. Og at dette er trenden i hele den rike verden:

"At a time when the world is short of causes for celebration, here is a candidate: within the next few months women will cross the 50% threshold and become the majority of the American workforce. Women already make up the majority of university graduates in the OECD countries..."

Det har skjedd noe når gamle ærverdige The Economist kritiserer USA for å å ikke tilby nok barnehageplasser eller gunstige permisjonsordninger som gjøre det enklere å både jobbe og få barn:

"America could invest more in its children: it spends a lower share of its GDP on public child-care than almost any other rich country, and is the only rich country that refuses to provide mothers with paid maternity leave. Barack Obama needs to measure up to his campaign rhetoric about “real family values”."

The Economist beskriver her noe viktig. Velferdsordninger som stimulerer til høyere og ikke lavere yrkesdeltagelse er god næringspolitikk. Eldrebølgen gjør at vi trenger enda mer kompetanse og arbeidkraft. Derfor er høy yrkesdeltagelse blant kvinner et av de viktigste konkurransefortrinnene et land kan ha. Og enda bedre blir det hvis vi utformer ordninger som gjør det attraktivt for unge talenter fra andre land å komme til Norge for å arbeide eller forske, og ha med familien sin. Land som ikke har forstått betydningen av å oppmuntre til likestilling og høy yrkesdeltagelse blant kvinner pådrar seg et stort problem, noe The Economist også er inne på:

"Millions of women have been given more control over their own lives. And millions of brains have been put to more productive use. Societies that try to resist this trend—most notably the Arab countries, but also Japan and some southern European countries—will pay a heavy price in the form of wasted talent and frustrated citizens."

Dette betyr ikke at allerede gode velferdsordninger alltid skal utvides ytterligere. Velferdsordninger koster penger og må kunne bæres av næringslivet og skattebetalerne. Vi må derfor finne en riktig balanse. Det sentrale er om ordningene fremmer eller hemmer deltagelse i arbeidslivet, noe jeg har prøvd å si noe om i en sak Dagsavisen hadde på trykk tirsdag.

I en litt lengre artikkel som går en del grundigere inn i trendene i ulike land skriver the Economist (jeg er usikker på om denne lenken virker uten et abonnement) at på tross av store ulikheter mellom ulike lands barnehagedekning og permisjonsordninger, er trenden over alt at mange flere kvinner vil jobbe. Overgangen fra industrisamfunn til kunnskaps- og tjenesteøkonomi gir også kvinner mange flere muligheter i arbeidslivet enn før. Kvinnene er i flertall på de fleste av de områdene som er i vekst, både innen utdanning og i arbeidslivet. Og kvinner er i jobber som er mindre rammet av finanskrise. The Economist skriver:

"The trend towards more women working is almost certain to continue. In the European Union women have filled 6m of the 8m new jobs created since 2000. In America three out of four people thrown out of work since the recession began are men; the female unemployment rate is 8.6%, against 11.2% for men. The Bureau of Labour Statistics calculates that women make up more than two-thirds of employees in ten of the 15 job categories likely to grow fastest in the next few years. By 2011 there will be 2.6m more women than men studying in American universities. Women will also be the beneficiaries of the growing “war for talent”. The combination of an ageing workforce and a more skill-dependent economy means that countries will have to make better use of their female populations. Goldman Sachs calculates that, leaving all other things equal, increasing women’s participation in the labour market to male levels will boost GDP by 21% in Italy, 19% in Spain, 16% in Japan, 9% in America, France and Germany, and 8% in Britain."

Det er ikke bare land som skal øke konkurranseevnen ved å lage ordninger som gjør det mer attraktivt å være yrkesaktiv. Også bedriftene skal slåss om de kvinnelige talentene. Og det må bedrifter gjøre ved å tilrettelegge for at karrièreutvikling og organisering av arbeidet gjør det mulig å kombinere familie og jobb dersom de skal være attraktive. Artikkelen i The Economist har en del interessante internasjonale eksempler på hvordan bedrifter gjør det lettere å kombinere lederjobber og et familieliv. En gruppe tiltak handler om å bruke ikt til å tilrettelegge for mer fleksibel arbeidstid, for eksempel ved å bruke hjemmekontor. En annen gruppe tiltak handler om måter å organisere karriereløp i kunnskapsbedrifter. Denne kampen om de kloke hodene vil prege og forandre arbeidslivet i årene som kommer.