torsdag 17. desember 2009

Går Hellas konkurs?

Hellas er et hyggelig sted å dra på ferie. Flotte badestrender og masse sol. Men når det gjelder politikk og økonomi så sliter landet med å få det til. Offentlig sektor i Hellas er kjent for å være både korrupt og inkompetent. Og den er alt for stor.

Dessuten har regjeringer i Hellas hatt en lei uvane med å ikke snakke sant om den økonomiske situasjonen i landet. Men nå har sannheten kommet ut og landets kredittverdighet gått utfor stupet. The Economist skriver i siste nummer:

"Successive Greek governments have managed to hoodwink the European Union over the size of the country’s budget deficit and its public debt by blaming their predecessors and then promising to do better. No longer. The European Commission’s fury over a leap in the projected deficit for 2009 from 6.7% of GDP (the figure from the old centre-right New Democracy-led lot) to 12.7% (the figure produced by the new centre-left Pasok government) helped to trigger a collapse in the Greek bond markets and even provoke dire warnings that the country might go bust."

En svært alvorlig side ved situasjonen Hellas har kommet opp i er at myndighetene ikke har betalt regningene for medisinsk utstyr og legemidler de har importert. Gjelden bare vokser og vokser. Nå vil leverandørene ha betaling, hvis ikke vil de slutte å selge noe til Hellas. Financial Times skriver:

"Yiannis Chryssopathis, legal counsel at the Hellenic Association of Pharmaceutical companies, said the debt was significantly larger than the official statistics. He said drug and device companies were cumulatively owed €5.2 bn by the end of last year and by this summer the total had reached €6.5 bn. No regular payments have been received from the Greek health ministry since 2005, when a settlement was reached on outstanding bills from earlier years."

Hellas er det landet i EU som har størst gjeld målt som andel av BNP, neste år vil gjelden vokse til 125 prosent. Og budsjettunderskuddet er høyt. Men dette er likevel en situasjon der er mulig håndtere dersom det er politisk vilje og evne til å gjøre noe. Slik vi ser i for eksempel Irland, der de offentlige utgiftene blir redusert på en drastisk måte. Problemet er at selv om Hellas ikke går konkurs i neste uke, er det ingen som tror at Hellas kommer til å gjøre nok. Med en så stor offentlig sektor er ikke landet konkurransedyktig. De har et pensjonssystem som ikke er bærekraftig. Hellas har fem forvaltningsnivåer (Norge har tre forvaltningsnivåer, som etter mitt syn også er et nivå for mye). Og mest alvorlig av alt, landet er infisert av omfattende korrupsjon, noe statsministeren også erkjenner.

"Our basic problem is systemic corruption,” Mr Papandreou said in Brussels on Friday. “We intend to take harsh measures to root it out.” However, he made it clear that Greece would not follow Ireland’s example and enforce drastic wage cuts.“If we were at the edge of the abyss, we would cut wages in half. But we are not and we are fighting hard not to get there. We will protect wage-earners and pensioners.” His unwillingness to specify cost-cutting measures disappointed market-watchers, aware that Greece is expected to record a budget deficit of more than 12 per cent of gross domestic product this year."

EU vil neppe overlate Hellas helt til seg selv denne gangen heller. Men EU-landene har mye annet å tenke på. Og Hellas sliter med troverdigheten. De er klart i konflikt med reglene for Euromedlemskap og det er ikke første gang de lover å rydde opp.