mandag 14. desember 2009

TIMSS: Svakere resultater i realfag i videregående skole

For noen dager siden ble det igjen lagt fram en internasjonal undersøkelse som viser at norske elevers realfags-kunnskaper er dårligere enn for ti år siden.

Denne gangen er det TIMSS Advanced, en undersøkelse som sammenligner kunnskapene hos elever i det siste året i videregående skole som har valgt full fordypning i matematikk og fysikk. Det er med andre ord de 19-åringene som kan mest realfag, de vi må anta er motivert for å lære mer, og en gruppe der mange skal studere nettopp realfag på universitetsnivå. Resultatene viser tilbakegang i både matematikk og fysikk. Særlig er resultatene i matematikk bekymringsfullt svake, bare Sverige har dårligere resultater enn Norge.

Undersøkelsen er gjort i 2008 og sammenligningen er med 1998 da undersøkelsen ble gjort forrige gang. I rapporten heter det at:

"Det er en klar tilbakegang i de norske matematikkprestasjonene fra 1998 til 2008. De norske 3MX-elevene presterer svakere enn elever i de fleste land det er naturlig å sammenlikne med."

I fysikk er situasjonen litt bedre. Her er Norge på et internasjonalt gjennomsnittsnivå, men også i fysikk er de norske resultatene dårligere enn for ti år siden. Men i tillegg til at resultatene hos realfagselevene i videregående skole er svakere enn vi kunne ønske, er det også alt for få elever som tar matematikk og fysikk på dette nivået. Av et årskull på rundt 60 000 er det omlag 6800 elever i året som velger matematikk på høyeste nivå i videregående skole, og omlag 4500 velger fysikk på høyeste nivå.

Og fordi det er matematikk og fysikk på dette nivået som trengs for å studere ingeniør- og realfag på universitetsnivå senere, så er dette en hovedårsak til at verken forskningen, lærerutdanningen eller næringslivet får tak i så mange unge talenter som de trenger med realfagskompetanse. Et allerede alt for lite antall elever blir til et katastrofalt lavt antall studenter når kvaliteten på videregående skole er for lav:

"... er prosentandelen av det norske årskullet som tar full fordypning i matematikk i det siste året på videregående skole 11 % ( i TIMSS Advanced kalt Coverage Index). Denne indeksen varierer mye mellom land, fra vel 40 % i Slovenia til litt over 1 % i Russland og under 1 % i Filippinene. Det er viktig å ta hensyn til dette i fortolkningen av resultater. (...) I fysikk varierer Coverage Index fra 11 % i Sverige til under 3 % i Russland. I Norge var den snaue 7 %."

Undersøkelsen ser på flere ulike bakgrunnsfaktorer, blant annet på lærersituasjonen:

Norske lærere i 3MX har en høy kompetanse i matematikk, men de utmerker seg også internasjonalt med høy alder. Over 36 % av 3MX-lærerne er 60 år eller mer, like mange er mellom 50 og 59 år. Det reiser med full tyngde problematikken om hvem som skal overta når disse pensjonerer seg."

En annen grunn til bekymring er at mange av jentene som velger full fordypning i matematikk i videregående skole ikke har planer om å gå videre med realfag etter videregående skole:

Det er urovekkende at en mindre andel av årskullet valgte 3MX i 2008 enn i 1998, særlig på bakgrunn av en del satsninger på økt rekruttering. 38 % av elevene i 3MX er jenter, hvorav 30 % tar sikte på videre studier innen helsefag. Guttene i 3MX tar som oftest sikte på ingeniørutdanninger. Når man vet at en hovedgrunn til frafallet i ingeniørutdanningene er svake forkunnskaper i matematikk, er norske 3MX-elevers svake faglige prestasjoner i TIMSS Advanced et tankekors."

Er det så noen formildende omstendigheter? Noe som gir grunn til større optimisme for fremtiden? Det må i så fall være at det i dag satses mer målrettet på å heve nivået i realfagene, men at den slik systematisk satsing tar tid før den gir seg utslag i en målbar nivåheving. Det tar lang tid å løfte kompetansen hos lærere, og vi må vel anta at det er en ganske avgjørende faktor.

En annen ting det kan være grunn til å minne om er at dette årskullet som tok testen i 2008 i all hovedsak er født i 1989 og tilhører det siste årskullet som gikk 9 år på grunnskolen og ikke 10 år. Dersom seksårig skolestart og et ekstra år på skolen har hatt noen effekt på resultatene vil vi se det i neste TIMSS Advanced.