Om å ødelegge et land: Hugo Chavez og Venezuela

Det går ikke særlig bra i Venezuela. Den bolivariske sosialismen tåler ikke dagens oljepriser. For mens Norge ser ut til å klare seg godt med en oljepris på litt over 50 dollar, har Venezuelas politiske ledelse en adferd og et forbruk som krever langt høyere oljepriser.

To artikler de siste dagene illusterer hvordan Hugo Chavez går til angrep på private underleverandører til oljeindustrien og på fagbevegelsen i et desperat forsøk på å beholde kontrollen.

Financial Times skriver hvordan Hugo Chavez har gått løs på en ny

stor eksproprieringskampanje:

"A fresh round of expropriations in Venezuela has raised fears that the Opec producer’s already declining oil output could sink to its lowest level in the past 20 years.Troops were mobilised over the weekend to assist Venezuela’s state-owned oil company, PDVSA, in seizing the assets of some 60 oil service companies, after a law was approved last week that paves the way for the state to take increasing control over its all-important oil industry. 

“To God what is God’s, and to Caesar what is Caesar’s,” said Venezuela’s President Hugo Chávez, as he presided over the expropriation of more than 30 oil terminals and some 300 boats.“Today we also say: to the people what is the people’s,” the socialist leader said to roars of approval from red-clad supporters on the shores of Lake Maracaibo, the heartland of the nation’s oil production."

Statsoljeselskapet PDVSA har en stor gjeld og klarer ikke å betale regningene til sine underleverandører i cash lenger. Til det er oljeprisene for lave. Og i stedet for å kutte kostnader og effektivisere så tar de heller eiendelene til dem de skylder penger.

Men det er ikke bare private leverandører til oljeindustrien som må lide under Hugo Chavez. Også fagbevegelsen i Venezuela blir angrepet. I følge The Economist sist fredag:

"A bill in the government-controlled National Assembly would eliminate collective bargaining and give powers in labour matters to the new councils. (...) The bill comes hand-in-hand with the slowdown in the economy and a government crackdown on opposition politicians. Its onslaught on the unions, and its refusal to negotiate collective contracts—or to respect them once signed—is meeting resistance. Labour disputes are increasing, from 46 in January, to 59 in February and 113 in March. (...) With budgets slashed following the fall in the oil price, the government can no longer buy industrial peace. It is starting to resort to force. A strike in the Caracas metro was averted by the threat of military intervention."

Venezuela hevder de har verdens nest største oljereserver etter Saudi Arabia. Men mye av det er ukonvensjonell olje som krever kapital, kunnskap og teknologi fra utenlandske selskaper for å kunne drive på en lønnsom og miljøvennlig måte. Nå ser det ut som Chavez ha tenkt å skremme eller jage vekk som kunne ha bidratt. Og uten kapitalister og deres kompetanse er det erfaringsmessig vanskelig å få en økonomi til å virke.