Lang musikk til lange feriedager (26)

Det er meldt varm vær i helgen, mange har dessuten ferie, og det er på tide å ta opp igjen tråden med å skrive om lang musikk til lange feriedager. Reglene mine for denne sjangeren sier at det må være "box sets" eller fleralbumsutgivelser med minst 40 sanger, men gjerne flere. Om det er samleplater, rariteter eller tidligere ikke-utgitte ting spiller ingen rolle. Poenget er at innholdet må holde en dag på en iPod på en badestrand, enten den tilbringes i et sommervarmt Norge eller et sted lengre sør.

Dagens bidrag er en forholdsvis ny boks fra Bob Dylan som kom i fjor høst, men som ripper opp i en gammel historie. Den heter "Another Self Portrait (1969-71) - The Bootleg series vol, 10" og består i all hovedsak av andre versjoner av sanger som ble utgitt på albumene Nashville Skyline, Self Portrait og New Morning, samt ikke-utgitte ting fra samme tiden i platestudio . En egen deluxe-versjon av boksen har dessuten en ekstra live-CD med 18 sanger fra Isle of Wight-festivalen i 1969, noe som gjør at det totalt er 53 sanger.

At så mange sanger Bob Dylan har gitt ut før, særlig fra albumet Self Portrait fra 1970, gis ut på nytt i andre versjoner over 40 år etter har nok sin spesielle årsak. For, som nettstedet Allmusic.com skriver om den opprinnelige "Self Portrait" fra 1970: "There has never been a clearer attempt to shed an audience than Self-Portrait". Etter en sammenhengende rekke briljante album i et tiår kom plutselig Dylan med et rotete dobbeltalbum med svake coverlåter, svake liveopptak og alt mulig annet rart, uten noen klar retning. Anmelderne så på det enten som en provokasjon eller en vits, og Rolling Stones anmelder Grail Marcus hadde følgende første setning på sin anmeldelse: "What is this shit?". Dylan svarte med å gi ut den glimrende New Morning samme året, slik at det mislykkede albumet ble glemt raskt.

Når Bob Dylan nå ripper opp i dette ved å gi ut "Another Self Portrait" er det nok slik at den gamle historien ikke er helt glemt likevel, og at han har lyst til å fortelle at det er ting der som fortjener en ny sjanse. Dessuten var det allerede den gang låter som ble spilt inn i andre versjoner og som dagens publikum kan ha interesse av å høre på. Og det hele fungerer faktisk meget bra. Alle som har et forhold til Bob Dylan kan godt bruke litt tid på å utforske denne samlingen, for selv om det naturligvis er litt ujevnt på slike bokser med ting som ble til overs, er dette veldig mye det er verdt å høre på her. Skal jeg trekke frem noe spesielt må det være de herlige nedstrippede versjonene av "Days of '49", "Belle Isle" og "Copper Kettle", den uutgitte "Pretty Saro" og "Working on a guru", en morsom sak med George Harrison på gitar.

-------

Og her er lenke til alle tidligere og alle fremtidige bidrag (etter hvert som de kommer) i spalten Lang musikk til lange feriedager.