Det overordnede budskapet er at menneskeheten generelt lever lenger, er mindre syke, er mer velstående og lever bedre enn noen gang i historien og at dette skyldes vår evne til å stadig lage ting som er mindre, raskere, lettere, tettere og billigere. Det beste eksempelet er informasjonsteknologien, der utviklingen som omtales som "Moores lov" gjør at en helt vanlig smarttelefon med 16 GB lagringsplass har 250 000 ganger høyere kapasitet enn datamaskinen på Apollo 11, som fraktet de første menneskene til månen i 1969.
Boken springer ganske friskt rundt fra område til område med eksempler på hvordan innovasjon har bidratt til å fornye, forenkle og forbedre produkter og tjenester. Vi kan lese om byggen av Panamakanalen, utviklingen av AK-47 (verdenshistoriens mest effektive drapsmaskin fordi den er billigere og enklere å vedlikeholde enn konkurrentene og derfor foretrykket av geriljakrigere verden over) og teknologiutviklingen innenfor flymotorer, mikroskop, bredbånd og borekroner. Det underliggende poenget på alle disse områdene er at vi stadig får mye mer effekt på mindre plass og det koster mindre penger enn før.
Boken er på 400 sider og blir litt utflytende til tider, men på noen områder går Bryce litt grundigere til verks og beskriver med tallfestede eksempler hvordan utviklingen i retning mer effekt pr areal eller pr kilo produkt har foregått. Han begynner med motorer, som helt bokstavelig driver mye av veksten i verden, og tar for seg utviklingen fra dampmaskin til tidlig forbrenningsmotor til dagens motorer og viser hvordan motoren i en T-Ford leverte 121 watt pr kg motor, 73 ganger mer enn en hest og 12 ganger mer enn de tidlige dampmaskinene. Motorene Ford lager i dag leverer 900 watt pr kg og forbruker langt mindre drivstoff, Mer forskning og innovasjon vil gi kundene ytterligere forbedringer.
Så tar han for seg den tilsvarende utviklingen innenfor datakraft og lagringskapasitet. Fortellingen tar utgangspunkt i den første datamaskinen i verden som ble laget med et eget minneområde (RAM), MANIAC fra 1952, basert på Johan von Neumanns design. Minnet var på 5 kilobyte, mindre enn det som kreves for å vise et enkelt ikon på en skjerm i dag. En typisk bærbar PC til rundt 5000 kroner i dag har kanskje 8 GB minne, omkring 1,6 millioner ganger mer enn MANIAC. Et annet eksempel er mikroprosessoren. Prisen pr transistor er i dag en 1/50 000 av prisen i 1971 da Intel begynte å lage mikroprosessorer. Bryce er også en tur innom hva dette, kombinert med sammenkobling via internett, betyr for en del tjenester. Han er blant annet innom penger og betaling, og viser hvordan mobile og digitale betalingsløsninger akkurat nå bidrar til vekst og innovasjon i Afrika og Asia.
Etter å ha vært innom innovasjon innenfor matproduksjon (Bryce har stor tro på genteknologi), helseteknologi, batterier og boreteknologi, handler slutten av boken om energiproduksjon, temaet Robert Bryce er mest engasjert i. Han ligger lavt i selve klima-debatten, og kaller seg "klima-agnostiker", men mener at man også helt uavhengig av klimautfordringene gjør lurt i å arbeide for renere og mer effektive energiløsninger i verden. Basert på analyser av hvor dyre og hvor arealkrevende de ulike energibærerne er pr MW energiproduksjon konkluderer han med at fremtiden særlig tilhører naturgass og kjernekraft, men at kullkraft er og kommer til å forbli den store konkurrenten i overskuelig fremtid.
Kull er det som i dag løfter land som India og Kina ut av fattigdom og som driver veksten i verdens energiforbruk. Mellom 2002 og 2012 vokste kullforbruket globalt med 26,4 millioner fat oljeekvivalenter, mer enn veksten i forbruket av olje, naturgass, kjernekraft og vindkraft til sammen. Og selv om dette i følge Bryce ikke er helt konsistent med budskapet hans ellers om mindre, lettere og tettere (naturgass har dobbelt så stor energitetthet som kull), er kull tilgjengelig lokalt og det er billig. Biodrivstoff og vindturbiner har Bryce veldig liten tro på fordi de krever så store arealer, mens solenergi har en pris- og teknologiutvikling som gjør at det vil ta en større rolle. Det kan være greit at noen sier akkurat dette. Som New York Times skrev innledningsvis i sin anmeldelse av boken:
"Every so often we need someone to put in a kind word for the devil, if only to remind us of unpleasant facts. On energy policy, we need someone willing to declare flat out that “if oil didn’t exist, we would have to invent it. No other substance comes close to oil when it comes to energy density, ease of handling, and flexibility.” We need someone who says: Don’t kid yourself, coal will be around for a long, long time, as a cheap source of electricity across the globe."
Det ville føre for langt å gå dypt inn i alle sider av Bryce sine resonnementer i denne korte bokomtalen, men jeg opplever at han på en del områder er for bombastisk. Når han helt avskriver bioenergi og vindkraft er det basert på en analyse av et globalt energimarked. Men elektrisitets- og naturgasskjøp foregår ikke i et globalt marked, men i mange regionale og lokale markeder, med ganske ulike befolkningstettheter, energimikser og prisnivåer. Det han helt åpenbart har rett i er at den viktigste reelle utfordreren til kraftig økt kullforbruk, med tilhørende forurensning, mange steder i verden, er naturgass, slik innovasjonen som har gitt oss billig skifergass er i ferd med å utkonkurrere kull i USA og gi lavere CO2-utslipp der. Og så har han rett i at også denne konkurransen først og fremst blir avgjort av næringslivets innovasjonsevne og evne til å lage ting som er mindre, raskere, lettere, tettere og billigere.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar