tirsdag 29. juli 2014

Kjedeligere ungdom?

Sokrates blir stadig sitert på at han en gang sa at:

"Ungdommen nå for tiden foretrekker luksus, har dårlige manerer, fornekter autoritet, har ingen respekt for eldre mennesker, prater når de egentlig burde arbeide, motsier foreldrene sine og tyranniserer sine lærere."

Nå er det ingen som kan vise til noen klar kilde for dette sitatet, og mest sannsynlig er det en tyvlånt omskriving fra minst to andre greske forfatteres dialoger fra antikkens Hellas der Sokrates deltar, Platons Staten og Aristofanes komedie Skyene, der Sokrates sier noe som ligner litt. Skjønt, slik jeg husker filosofihistorien er det vel ikke Sokrates man forbinder med sterk moralisme. Men det er ikke så farlig, for sitatet er godt selv om det ikke er riktig, og det har gitt mang en ungdom en god historisk begrunnelse for opposisjon mot foreldregenerasjonen.

Dessuten er det en naturlig ting å tenke seg at en ungdomsgenerasjon alltid setter spor etter seg ved å ikke la seg binde av foreldregenerasjonens moralske grenser, men fester hardt i helgene, eksperimenterer med sex, drugs and rock'n'roll og, i hvert fall i noen tilfeller, bryter loven. I sommer har The Economist i en special review med tittelen: "The staid young - Oh! You pretty things" gravd litt i denne forventningen om at ungdommen blir stadig mer fremmedgjort, ulykkelig og voldelig. Og kommet til at den er helt feil. I dag er det bartenderne som er mest bekymret, fordi ungdommen ikke drikker og fester lenger, men er blitt kjedelige og holder seg hjemme.

The Economist har tatt en interessant rundtur i en del statistikker i Europa og USA. I 2008 ble britisk ungdom beskrevet av Time magazine som "unhappy, unloved and out of control (...) a nation gripped by an epidemic of violence, crime and drukenness". Begreper som "binge drinking", "antisocial behavior"  og "ladettes" preget den politiske debatten. Det siste handlet om at mer likestilling har ført til at mange unge kvinner ble like fulle og voldelige som menn. Og opptøyene i London i 2011 bekreftet tilsynelatende at alle disse problemene var kommet ut av kontroll.

Ser vi på statistikkene er imidlertid bildet blitt et annet, og endringene har kommet ganske raskt. Siden 2007 da 110 000 barn i Storbritannia under 17 ble straffet eller fikk advarsel fra politiet etter en straffbar handling, har tallet falt til bare 28 000 i 2013. Antall tenåringsdrap har stupt. I USA har "binge drinking", definert som å drikke mer enn fem alkoholenheter på rad, falt med 30 prosent blant ungdom siden slutten av 90-tallet. Antall tenåringsmødre i USA er halvert på to tiår. I Tyskland hadde 13 prosent av tenåringene aldri drukket alkohol i 2003. I dag er tallet 30 prosent. Og andelen som drikker alkohol minst en gang i uken har falt med en tredjedel siden 90-tallet. De samme trendene ser ut til å gjelde de fleste andre europeiske land også.

Hva er så forklaringen på at ungdommen fester mindre, bryter færre lover, oppfører seg mer ordentlig og kanskje er blitt litt kjedeligere? The Economist har ikke noe entydig svar, men prøver seg på litt ulike teorier. Som for eksempel at flere unge enn før bor lenge hjemme hos foreldrene. Og at hovedeffekten av mer likestilling ikke er at kvinner kopierer menns uvaner, men at flere menn oppfører seg bedre. Utdanning kan også ha hatt betydning. Det at mange flere tar lang utdanning og færre begynner å jobbe tidlig påvirker muligheten til å bruke mye penger på byen. Nå er ikke nødvendigvis studentmiljøene kjent for lite festing, men det at høyere utdanning er blitt mye dyrere i mange land kan kanskje ha ført til at flere jobber mer og fester mindre.

Skal man være litt optimistisk på politikernes vegne så har nok noen av disse endringene, blant annet det at del bykjerner ikke lenger ser ut som krigssoner fredag og lørdag kveld, også med politiske tiltak å gjøre. Tiltak som mer synlig politi i gatene, strengere håndheving av skjenkebestemmelser og kraftigere straffereaksjoner. Også så er det jo egentlig ingen grunn til å tro at ungdommen er kjedeligere enn før. Tvert imot er det vel heller slik at kreativiteten, virketrangen og behovet for sosial kontakt i større grad får sitt utløp på en del andre arenaer.