Prince: Creep (Bortgjemte musikalske perler 164)

 Radioheads først singel, og kanskje mest kjente sang fortsatt, var "Creep" som kom ut i 1992. En sang som ble så definerende for Radiohead at de mente den sperret veien for å se at de hadde utviklet seg videre og derfor ble droppet fra de fleste konserter. Det kunne går flere år mellom hver gang de spilte den. Men som coverlåt har den vært populær, også blant andre av verdens største artister. For eksempel Prince som covret "Creep" på Coachella-festivalen i 2008 (uten video helt i starten, men det kommer etter hvert):

Jeg har forstått det slik at denne fremføringen ble tatt opp og bitt ut som en bootleg-utgivelse etter konserten og at Prince krevde den fjernet i alle kanaler. Radiohead protestert og mente at siden det faktisk var deres sang så kunne de bestemme at den skulle være tilgjengelig. En interessant rettighets-diskusjon.

Omikron: New York vs London

Det er ikke så veldig lenge siden Norge kom i verdensnyhetene etter et julebord på Aker brygge i desember, og som en kort periode etablerte Oslo som et slags episenter for omikron-varianten av koronaviruset. Men også et sted å hente kunnskap for forskere som trengte bedre svar.

Siden da har vi lært en hel del om denne nye virusmutasjonen, og om hvordan den både er mye mer smittsom, men heldigvis langt mindre farlig enn sine slektninger. Men det er også ting som ikke er helt helt lett å forklare enda, før vi får enda mer kunnskap. For eksempel noen store forskjeller mellom ulike land og byer når det gjelder både nye smittetilfeller og innleggelser på sykehus.

For eksempel: Hvorfor ser omikron ut til å ramme New York mye hardere enn London for tiden? Britene har åpnet opp samfunnet veldig i det siste og burde kanskje hatt det høyeste smittenivået og innleggelsesnivået i verden akkurat nå. Men slik er det ikke. I følge en ny artikkel i The Economist kan det både skyldes at langt flere er vaksinert med tredje vaksinedose i UK enn i USA, men det kan også skyldes at en høyere grad av flokkimunitet har  inntrådt i UK. Eller kanskje en kombinasjon av begge deler. The Economist skriver i artikkelen "The Omicron wave in New York looks worse than in England." at:

"Both London and New York have relatively young populations with high levels of immunity from infection and vaccination (about 80% of adults in both places have had at least two shots or a one-shot regimen). But in contrast to England, in New York the number of covid patients requiring intensive care has moved hand-in-hand with cases, and deaths are rising too (see chart). England’s leaders eased restrictions amid a wave of infections in July 2021, hoping that the country would benefit from higher immunity come winter. That immunity, along with a quick booster campaign, may have made the difference. In New York some 13m people have completed the initial regimen but only a third of adults, some 5m, have had booster shots."

Digitaliseringsrundskrivet 2022

Hvert år sender Kommunal- og moderniseringsdepartementet (som for tiden er omdøpt til Kommunal- og distriktsdepartementet) ut et digitaliseringsrundskriv. Det går til alle deler av den statlige forvaltningen, det vil si departementene, direktorater og tilsyn og andre statlige virksomheter som ikke er selskaper eller foretak. 

Innholdet i dette digitaliseringsrundskrivet er en kombinasjon av pålegg om anbefalinger om hvordan man går fram og hvilke løsninger man skal velge når man digitaliserer i staten. Ikke på detaljnivå, men for eksempel pålegg om at man skal bruke bestemte fellesløsninger, setter brukernes behov i sentrum, bygge inn personvern, tilgjengeliggjøre data som kan deles slik at andre kan bruke  dem, vurdere nettsky og vurdere hva man skal gjøre selv og hva som løses best i et samarbeid med private leverandører. For å nevne noe.

Det er kommet en ny regjering på plass og da er det jo spennende å se hva de har gjort av endringer i pålegg, føringer og signaler de sender om hvordan de ønsker at ting skal foregå. I opposisjon var dagens regjeringspartier sjelden særlig opptatt av digitalisering, men når de var det handlet det ofte om at digitaliseringen gikk for langt, eller for fort, og at de var skeptiske til samarbeid med private leverandører av kompetanse og teknologi. 

Derfor er det interessant å se at det ikke er noe nytt i digitaliseringsrundskrivet som legger opp noen noen politisk kursendring. Heller tvert imot. Det er bare tre ting som justeres i årets rundskriv sammenlignet med digitaliseringsrundskrivet for 2021 (omtalt her på regjeringens nettsider), og alt bygger på ting som var arbeidet med lenge før regjeringsskiftet i oktober:

• En oppdatert omtale av kravene til universelt utformede ikt-løsninger er tatt inn som en konsekvens av norsk tilslutning til EUs WAD-direktiv som omhandler tilgjengelighetskrav for digitale løsninger i offentlig sektor. Det er bra at regjeringen er opptatt av å følge EU-direktiver vi er forpliktete av.

• En tydeliggjør av viktigheten av å ha digitale systemer med "innebygget arkivering", der det også arbeides med en ny og modernisert arkivlov og en regulatorisk sandkasse for løsninger for automatiserte arkivløsninger. 

• Og, kanskje mest interessant: En tydeliggjøring av hvordan det skal samarbeides mellom stat og kommune når staten utvikler nye digitale løsninger som berører kommunesektoren. Her er noen nye prinsipper for "samstyring" mellom stat og kommune presisert. Blant annet at det er KS som utnevner kommunesektorens representanter når det skal utnevnes kommunale representanter, noe som kanskje ikke er så rart når man vet at en nylig avgått KS-leder er blitt digitaliseringsminister.

Noen kursendring er det derfor ikke snakk om. Alle de tre justeringene er positive tilskudd, og ting det har vært jobbet med en stund. Det mest spennende er uansett ikke de nye formuleringenes nøyaktige ordlyd, men om de følges opp i praksis. Alle tre områder, universell utforming for å ivareta personer med funksjonsnedsettelser, innebyggede og automatiserte arkivfunksjoner og reell kommunal medvirkning og innfyltelse, er hensyn det er lett å "glemme" og i realiteten se bort fra når jobben skal gjøres. Det blir spennende å se hva regjeringen gjør får å sørge for at det ikke skjer.

Bring your own booze

Er dette slutten for Boris Johnson? Det er Prime Ministers question time (spørretime) i parlamentet i onsdag og tabloidenes forsider kvelden før er helt nådeløse etter de siste avsløringen om hagefest i Downing Street, med medbragt alkohol, mens resten av landet ble helt nedstengt.

Nå skal de sies at Boris Johnson har hatt tøffe  runder i parlamentet i lang tid allerede og sliter med oppslutningen i befolkningen. Men denne gangen er det mer alvorlig enn normalt fordi mange av hans egne har begynt å kreve at han går av. Og som alltid er det ikke hva man sier eller gjør som som er hovedproblemet, men at det er forskjell på hva han sier og hva han gjør. 

Eller kanskje enda mer presist; Det er forskjell på, på den ene siden, hva han har sørget for å få vedtatt av lover og regler om hva folk ikke får lov til å gjøre og, på den andre siden, hva han selv har tillatt seg å gjøre. Det at mediene og befolkningen reagerer så kraftig når det er blir avslørt en forskjell på liv og lære og at politikere tror regler som gjelder for alle andre ikke gjelder for dem selv, er et veldig sunt trekk i et demokrati.

Men mye tyder på at festen nå går mot slutten for Boris Johnson.

Langtidsvirkninger av covid - på fotballspillere

Andelen fotballspillere som har testet positivt for covid er langt høyere enn i befolkningen generelt. Dette har dels med den systematiske testingen å gjøre og som gjør at også personer  uten symptomer blir fanget opp. Men først og fremst har det med at fotballkamper spilles selv om smittenivået i samfunnet er høyt og det er tomt på tribunene. Idrettsfolk har derfor vært mer utsatt for å bli smittet enn andre.

Så kan man innvende at er det noen i samfunnet som er i så god form at det ikke er noe stort problem om de blir koronasmittet, så er det idrettsfolk. Men finnes det noe kunnskap om dette er et problem, og eventuelt hvor stort det er? Hva vet vi om langtidseffektene av covid hos fotballspillere på toppnivå?

The Economist skriver i artikkelen "For elite footballers, the effects of covid-19 linger for months" om et forskningsprosjekt gjennomført av to tyske og en engelsk forsker der de har identifisert nesten alle fotballspillerne i tyske Bundesliga og i italienske Serie A som har vært koronasmittet. Og så har de studert tre indikatorer før og etter tidspunktet de ble smittet og sammenlignet med spillere som ikke har hatt covid: Hvor mange kamper har  de spilt før  og etter? Hvor mange minutter har de spilt? Og hvor mange pasninger har de gjennomført i kampene de har spilt?. 

"Using this statistical methodology (called “difference-in-differences”), the authors detected a decline of 9% in minutes played. Passes completed fell by 6% and did not return to normal for months.(...) The odds of recovery from covid are stacked in favour of footballers, who are young, fit and able to get world-class medical care. The incentives to recover fully are much greater than for the ordinary citizen. Research on long covid is still progressing. But the fact that it may linger even in the professional game is a worrying sign."

Bruce Springsteen: The Promised Land

Det kan jo være et poeng å minne hverandre om hvordan verden en gang var, da tusenvis av mennesker kunne samles på konsert i Hyde Park for å høre på Bruce Springsteen. Slik de gjorde i 2009, en konsert som også er utgitt på DVD i ettertid og heter "London Calling". Han åpnete med den sangen, Men her er "The Promised Land", som er med på et annet av musikkhistoriens beste album, "Darkness at the Edge of Town" fra 1978:

Saoirse Ronan lærer Stephen Colbert irsk uttale

Morsomt klipp fra et av Stephen Colberts TV-program der den irske skuespillerinnen Saorsie Ronan prøver å lære han hvordan man snakker med irsk aksent,, og hvordan en del irske fornavn uttales på helt andre måter enn man skulle tro:

Kampen om barna i TV-markedet

Grafen til venstre viser utviklingen i strømmemarkedet i USA, fra før pandemien og frem til tredje kvartal i fjor. Her finner vi noen av pandemiens vinnere: Netflix, Disney, Paramount, Amazon, Hulu og HBO. 

Veksten når det gjelder innhold laget for voksne er 22 prosent siden før pandemien, en solid oppgang, Men når det gjelder konsum av strømmet innhold laget for barn er på utrolige 58  prosent. Nå er det ingen ny ting at man er bekymret for at barn bruker mye tid foran TVen, men nå er det ikke lenger tradisjonell TV som sjeler oppmerksomheten, men strømmetjenestene.

Det er The Economist som skriver om denne kraftige veksten og kampen om å vinne markedsandeler blant barn i artikkelen "Streaming services are competing fiercely for young viewers". Og om hvem som vinner i denne konkurransen i USA, skriver The Economist:

"Competition for young viewers among American streaming services is fiercer than it is for more general content. Across all genres (not just children) Netflix and Hulu are the leaders, commanding 21% and 19% of the market respectively. But while Netflix, with shows like “CoComelon” and “Barbie Life in the Dreamhouse”, commanded a dominant 25% of the children’s market during the third quarter of 2021, among the lower ranks the race is tighter. Paramount +, Disney +, and Amazon’s Prime Video each claim around 15%, with Hulu and HBO Max close behind."

Tilbake til normalen - en liten stund

En liten stund, rett før omikron-mutasjonen slo på  noen julebord tidlig i desember, kunne det se ut som denne forferdelige pandemien var over. Men slik gikk det ikke. Smittetallene skjøt i været igjen og nye tiltak ble iverksatt.

Gjennom hele pandemien har det vært mulig å følge med på statistikken over overnattings- og serveringsbransjen, og sett sammenhengen mellom pandemi og økonomi. Ikke alle næringer er blitt rammet, og for noen er det mulig å finne alternative måter å drive virksom heten på, for eksempel ved å gjøre ting digitalt, men driver man hotell eller pub og det er forbud mot å være sammen med andre, så slår det direkte ut på statistikkene når ting stenges ned.

Det er ikke like opplagt at ting kommer raskt tilbake igjen når samfunnet åpens opp igjen. Skepsisen til å reise kan vare lenger enn smitten. Og bedrifters og privatpersoners evne og vilje til å bruke penger på mat, drikke og reiser kan ha fått seg en smell.

Men slik ser det heldigvis ikke ut til å være i Norge. Den mest normale måneden vi har hatt på snart to år, november 2021, viste oss at aktiviteten kan komme tilbake temmelig raskt. Statistikken viser at antall hotellovernattinger i november var tilbake på samme nivå som november 2019, før pandemien, Antall utenlandske overnattinger er riktignok litt lavere enn i 2019, men antall norske som overnatter på hotell er litt høyere. SSB skriver:

"Hotellovernattingar i november 2021 var meir enn dobla i høve til november året før, og var på same nivå som før pandemien. Det er lite truleg at denne trenden vil halde fram etter at norske myndigheiter igjen innførde omfattande tiltak for å hindre spreiing av koronaviruset 7. desember. Nye tal frå overnattingsstatistikken syner at det var 2 millionar overnattingar ​ kommersielle overnattingsverksemder i november 2021. Det var 1,1 millionar fleire enn i november året før, da mykje av samfunnet var stengt ned. Talet på både norske og utanlandske overnattingar var meir enn dobla. – November var ein månad med få restriksjonar i samband med koronapandemien, og det var stor aktivitet for mange verksemder, seier seniorrådgjevar Jarle Kvile i SSB. Samanlikna med åra før pandemien var nivået på norske overnattingar i november over normalen, men det mangla framleis nokon utanlandske overnattingar. – Vi reknar med å sjå effektane av dei nye tiltaka mot spreiing av koronaviruset i tala for desember, seier Jarle Kvile."

Og dette siste er naturligvis helt riktig også. Omikron, avlyste julebord og nye tiltak i desember, som  fortsatte gjelde inn i januar, har helt åpenbart bidratt til redusert aktivitet igjen.

Ny veileder for sammenhengende tjenester

Norsk offentlig sektor er en av verdens beste. Både stat og kommune leverer mange og viktige velferdstjenester til innbyggere, noen ganger i et samarbeid med private. 

Men ikke alt fungerer like godt og mange har nok opplevd at det særlig kan være vanskelig å forholde seg offentlig etater og tjenester når man har behov som går på tvers av stat og kommune og på tvers av ulike sektorer og etater. Man kan ha behov som gjør at man må forholde seg til både sykehus, NAV, og helsestasjon. Eller både NAVs arbeidsformidling og skole - samtidig.

Disse utfordringene var noe av grunnen til at regjeringen Solberg la frem en engen strategi for digitalisering i offentlig sektor for to år siden, sammen med KS. En viktig del av strategien er å identifisere noen av disse "livshendelsene" som utfordrer både innbyggere og offentlig sektor, og som krever mer sammenheng i tjenestene. For eksempel at det er en informasjonsflyt mellom ulike deler av offentlige tjenesteleverandører slik at det ikke bare er den  enkelte innbygger som har oversikt og er sin egen informasjonsbærer.

Lykkes man med det er gevinsten at foreldre med syke barn, personer som har mistet jobben og er på jakt etter ny jobb, eller folk som opplever dødsfall i nær familie, opplever at ting henger sammen og at de slipper å fylle ut skjemaer med de samme opplysningene gang etter gang.

Men hvordan organiserer man seg hvis man skal samarbeid på tvers i offentlig sektor for å løse slike utfordringer? Hvordan setter man gode mål, lager gjennomførbare tidsplaner og milepæler? Setter man det opp som et prosjekt eller som et nettverkssamarbeid? 

Dette har Digitaliseringsdirektoratet rett før jul laget en ny veileder om, som  heter "Styre og organisere sammenhengende digitale tjenester". Den finner man på en nettside om sammenhengende tjenester som også inneholder mye annet aktuelt stoff for de som er engasjert det å skape digital sammenheng for innbyggere og næringsliv. Her er det også noen lenker til saker nyhetssaker og blogginnlegg om hvordan det går med arbeidet med livshendelsene. En ting er å beslutte en overordnet strategi for digitalisering i offentlig sektor. Det hjelper ikke mye hvis ikke den følges opp med konkrete tiltak som gjennomføres i et samarbeid mellom dem som må bidra hvis det skal skapes en sammenheng.

Miley Cyrus: Where is My Mind

Og når jeg først er inne på gode coverversjoner godt av Miley Cyrus så er dette en riktig perle. Hun veksler mellom sin egen sang "We Can't Stop" fra 2013 og The Pixies "Where is My Mind" fra 1988. Overgangen fra den ene og til den andre skjer rundt 2:45 i musikkvideoen, og så går hun litt senere tilbake til sin egen sang. Det å covre legender som the Pixies er ikke akkurat risikofritt, særlig ikke for en artist som ikke akkurat har hatt et godt omdømme i alternative musikkmiljøer, og har brukt tid på å bygge tillitt, men det har faktisk fungert:

Miley Cyrus og Brandi Carlile: The Story

Miley Cyrus har holdt nyttårskonsert sammen med gjesteartister på amerikansk TV for å feire det nye året. Et av høydepunktene var da Miley Cyrus fikk med seg Brandi Carlile på å fremføre sistnevntes "The Story" fra 2007, da den blant annet ble kjent som en del av soundtracket til TV-serien Greys Anatomy og også i noen TV-reklamer på samme tid. Den er også covret av LeeAnne Rimes og av Dolly Parton. Og dukket opp igjen i Greys Anatomy i 2011, denne gangen fremført av Sara Ramirez. En sterk sang som disse to damene gjør meget bra sammen:

 

Denne liveversjonen av The Story er nok et eksempel på at Miley Cyrus kan covre nesten hva som helst av andre artisters sanger på en bra måte, og hun prøver seg stadig på nye ting. Men derfor er det også morsomt at den andre låten de synger sammen her, "The Climb", ikke er en coverlåt, men en av hennes s egne gamle sanger, Den er fra 2009, helt tilbake i tiden da Disney laget filmen om "Hanna Montana" og var den gang en del av film og soundtrack. Man kan trygt si at Miley har skiftet stil et par ganger, men det er morsomt å se at hun ikke tar avstand fra verken denne tiden, "Party in the USA", med Justin Bieber eller "Wrecking Ball"-perioden, men tvert imot henter frem disse gamle sangene sine også.