Den nye kommuneagendaen

Den regjeringsnedssatte kommunekommisjonen har lagt frem sin første delutredning, med gode forslag som jeg tror vil samle relativt bred oppslutning. Det er i all hovedsak tiltak som handler om mindre statlig detajstyring, krav og kontroll, og større kommunal frihet til å bestemme hvordan oppgavene skal løses. Kommisjonen mener at forslagene kan gjennomføres raskt, og ikke krever noen større utredning.

I neste utredning fra kommisjonen kommer det forhåpentligvis flere forslag som trekker i samme retning, og sikker også mer kontroversielle forslag. Kanskje aller viktigst er tiltak som ikke gjør det lønnsomt å la være å bygge sterkere fagmiljøer og finne stordriftsfordeler, og gjøre strukturelle endringer der det trengs. Mye av denne første kommisjonsinnstillingen handler om hvordan dagens kommunale oppgave løsning ikke er bærekraftig på sikt, dels fordi vi vil mangle penger, men først og fremst fordi vi mangler folk til å løse alle oppgavene. 

Det endrede forholdet mellom yrkedaktive og eldre er ikke noe som kommer om mange år, det er i ferd med å skje nå, og rapporten beskriver det godt. Jeg vil skrive mer om innholdet i kommisjonen snart, men jeg synes pressekonferansen der utredningen ble lagt frem var så god at jeg må dele videoen her på bloggen. Signe Vabo presenterte kommunenes utfordringer veldig godt, men den som virkelig stjal showt var Jens Stoltenberg, som kom med en sjeldent god beskrivelse av utfordringene kommunene står i, og at det haster å gjøre kraftfulle tiltak. Å høre Jens nå er omtrent som å høre forrige regjering snakke om behovet for kommunereform for 10 år siden, men det er enda mer kraftfullt. For i mellomtiden har utfordringene i kommunene blitt mye større, og vi har fått dårligere tid (Jens Stoltenberg starter ca 26:20 ut i videoen):

Nygammelt digitaliserings- og forvaltningsdepartement

Digi.no om nytt departement

"Tilbake til fremtiden" er det en kjent filmtrilogi som heter. Når jeg leser om det nye departementet som skal opprettes fra nyttår, et nytt digitaliserings- og forvaltningsdepartement tenker jeg at dette minner om noe vi har sett før, med akkurat de samme avdelingene. Man hva er det dette ligner på og i hvilken periode?

Nå skal de sies at departementsorganisering kan fremstå som et litt sært interesseområde og den politiske hukommelsen er ganske kort,  så det er ikke rart at dette omtales som et helt nytt departement  Og navnet er definitiv nytt. Som mange har nevnt er det ikke første gang vi har en minister med digitalisering i tittelen, det hadde både Nikolai Astrup og Linda  Hofstad Helleland ganske nylig, men det er første gang digitalisering er med i navnet til et departement.

Når det likevel er mer enn litt "Back to the future" over dette grepet, handler det om at det mellom 2005 og 2013 var et departement i Norge med navnet "Fornyings- og administrasjonsdepartementet" (på slutten het det Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet) som hadde ansvaret for nettopp digitaliserings- og forvaltningspolitikk. Der var Heidi Grande Røys fra SV statsråd 2005-2009 og Rigmor Aasrud var statsråd 2009-2013. Rigmor Aasrud gikk av 16. oktober 2013, akkurat på dagen 10 år før vi i dag igjen får en statsråd i et eget departement med ansvar for kombinasjonen av forvaltning og digitalisering.

I mellomtiden hadde vi et Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) som ble opprettet i 2013. Begrunnelsen for den organiseringen var ikke å slutte å jobbe med digitaliserings- og forvaltningspolitikk, men tvert imot å få disse områdene inn i et større og mer kraftfullt departement med ansvar for tverrsektorielle utfordringer, mer brukerorienterte offentlige tjenester, bedre samarbeid mellom stat og kommune, bedre plan- og byggeprosesser, bedre gjennomføringskraft - og med digitalisering som en sentral muliggjører for alt dette.

På det tidspunktet hadde offentlige it-prosjekter et ganske dårlig rykte og jeg tror Fornyingsdepartementet da fremstod som et lite departement uten den helt store gjennomslagskraften innad i regjeringen, og heller ikke når det gjaldt andre departementers arbeid med digitalisering. Det var et ønske om mer kraft, mer helhet og bedre sammenheng i arbeidet. Beslutningen i Statsråd da den nye regjeringen ble utnevnt 16. oktober 2013, og Jan Tore Sanner ble ny kommunal- og moderniseringsminister, var at;

"Statsråd Jan Tore Sanner overtar bestyrelsen av Kommunal- og regionaldepartementet. I tillegg får han ansvar for bestyrelsen av: Arbeidsgiverpolitisk avdeling, Avdeling for bygg, sikkerhet og tjenester, Statsforvaltningsavdelingen, Avdeling for IKT og fornying (...), Same- og minoritetspolitisk avdeling, administrasjonsavdelingen og Kommunikasjonsenheten i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, og Planavdelingen i Miljøverndepartementet."

I årene etter 2013 ble Avdeling for bygg, sikkerhet og tjenester innlemmet i Statsforvaltningavdelingen. I 2019 ble seksjon for elektronisk kommunikasjon i Samferdselsdepartementet, med ansvar for mobil- og bredbåndspolitikk, overført til KMD og underlagt digitaliseringsministeren. Det samme ble ansvaret for AltInn, Digital 21 og andre deler av den næringsrettede digitaliseringspolitikken. Disse områdene inngår fortsatt i den samlede digitaliseringsporteføljen til den nye ministeren, og det tenker jeg er bra.

Så når Karianne Tung går på jobb i sitt nye departement og har sine morgenmøter med departementsråden og lederne (ekspedisjonssjefene) i avdelingene hun har ansvar for, er det tre avdelinger rundt møtebordet: Arbeidsgiverpolitisk avdeling, med ansvar for statens arbeidsgiverpolitikk og lønnsoppgjøret i staten, Statsforvaltningsavdelingen, med ansvar for nytt regjeringskvartal, Statsbygg, statsforvalterne og departementenes fellestjenester, DSS. Og Avdeling for IKT og forvaltningspolitikk, med ansvar for nettopp forvaltningspolitikk, it-politikk, personvern og elektronisk kommunikasjon. Dagens beslutning i statsråd er at:

"Daglig leder Karianne Oldernes Tung utnevnes til statsråd, og overtar styret av Statsforvaltningsavdelingen, Avdeling for IT- og forvaltningspolitikk og Arbeidsgiverpolitisk avdeling i Kommunal- og distriktsdepartementet."

Dette er akkurat de samme tre avdelingene med ansvar for forvaltnings- og digitaliseringspolitikk som Rigmor Aasrud (hun hadde noen andre små avdelinger i tillegg) i sin tid hadde ansvar for. Så i stedet for å beskrive dette som et helt nytt departement er det kanskje mer korrekt å beskrive det som en reversering tilbake til Fornyingsdepartementetes tid, men med en noe større digital komponent i miksen og et annet navn.

Det kan sikkert være noen fordeler med å reversere seg tilbake til et mer rendyrket departement for forvaltning og IKT, som da for eksempel får sin egen stemme rundt bordet i regjeringens møter. Men samtidig vil man nok også raskt finne ut at et lite og veldig forvaltingsorientert departement kan havne lengre unna digitaliseringen som skjer i kommunene, i plan- og byggeprosesser, i næringslivet eller i en viktig digital etat som Kartverket. Man kommer litt lenger unna diskusjonene mellom helsesektoren og kommunesektoren om fremtidens journalsystemer. Og det kan fort komme innspill fra næringslivet om at den næringsrettede digitaliseringspolitikken henger tettere sammen med den næringsrettede forskningen, innovasjonspolitikken og forenklingspolitikken, og derfor burde ligge hos næringsministeren. Det eneste virkelig gode svaret på slike innvendinger er å levere i tråd med det som er lovet.

Uansett er det på sin plass å gratulere både Karianne Tung og alle de andre nye statsrådene, og ønske lykke til med et viktig og krevende arbeid. 

Digitaliseringsrundskrivet 2022

Hvert år sender Kommunal- og moderniseringsdepartementet (som for tiden er omdøpt til Kommunal- og distriktsdepartementet) ut et digitaliseringsrundskriv. Det går til alle deler av den statlige forvaltningen, det vil si departementene, direktorater og tilsyn og andre statlige virksomheter som ikke er selskaper eller foretak. 

Innholdet i dette digitaliseringsrundskrivet er en kombinasjon av pålegg om anbefalinger om hvordan man går fram og hvilke løsninger man skal velge når man digitaliserer i staten. Ikke på detaljnivå, men for eksempel pålegg om at man skal bruke bestemte fellesløsninger, setter brukernes behov i sentrum, bygge inn personvern, tilgjengeliggjøre data som kan deles slik at andre kan bruke  dem, vurdere nettsky og vurdere hva man skal gjøre selv og hva som løses best i et samarbeid med private leverandører. For å nevne noe.

Det er kommet en ny regjering på plass og da er det jo spennende å se hva de har gjort av endringer i pålegg, føringer og signaler de sender om hvordan de ønsker at ting skal foregå. I opposisjon var dagens regjeringspartier sjelden særlig opptatt av digitalisering, men når de var det handlet det ofte om at digitaliseringen gikk for langt, eller for fort, og at de var skeptiske til samarbeid med private leverandører av kompetanse og teknologi. 

Derfor er det interessant å se at det ikke er noe nytt i digitaliseringsrundskrivet som legger opp noen noen politisk kursendring. Heller tvert imot. Det er bare tre ting som justeres i årets rundskriv sammenlignet med digitaliseringsrundskrivet for 2021 (omtalt her på regjeringens nettsider), og alt bygger på ting som var arbeidet med lenge før regjeringsskiftet i oktober:

• En oppdatert omtale av kravene til universelt utformede ikt-løsninger er tatt inn som en konsekvens av norsk tilslutning til EUs WAD-direktiv som omhandler tilgjengelighetskrav for digitale løsninger i offentlig sektor. Det er bra at regjeringen er opptatt av å følge EU-direktiver vi er forpliktete av.

• En tydeliggjør av viktigheten av å ha digitale systemer med "innebygget arkivering", der det også arbeides med en ny og modernisert arkivlov og en regulatorisk sandkasse for løsninger for automatiserte arkivløsninger. 

• Og, kanskje mest interessant: En tydeliggjøring av hvordan det skal samarbeides mellom stat og kommune når staten utvikler nye digitale løsninger som berører kommunesektoren. Her er noen nye prinsipper for "samstyring" mellom stat og kommune presisert. Blant annet at det er KS som utnevner kommunesektorens representanter når det skal utnevnes kommunale representanter, noe som kanskje ikke er så rart når man vet at en nylig avgått KS-leder er blitt digitaliseringsminister.

Noen kursendring er det derfor ikke snakk om. Alle de tre justeringene er positive tilskudd, og ting det har vært jobbet med en stund. Det mest spennende er uansett ikke de nye formuleringenes nøyaktige ordlyd, men om de følges opp i praksis. Alle tre områder, universell utforming for å ivareta personer med funksjonsnedsettelser, innebyggede og automatiserte arkivfunksjoner og reell kommunal medvirkning og innfyltelse, er hensyn det er lett å "glemme" og i realiteten se bort fra når jobben skal gjøres. Det blir spennende å se hva regjeringen gjør får å sørge for at det ikke skjer.