Ronaldo (CR7) kommer hjem igjen

For en dramatikk. Nyheten om at Cristiano Ronaldo skulle spille for Manchester City var helt uutholdelig. Tenk å ville seg selv så vondt. Og så skjedde det et eller annet utover kvelden fredag, kanskje noen hadde snakket sammen om gamle dager, og så skulle selveste CR7 hjem igjen til Manchester United, for å vinne pokaler. Klubben han spilte i fra 2003 til 2009 og som han selv mener gjorde han til den store stjernen han er blitt. 

Jeg har i flere år trodd at han en gang ville komme tilbake, slik han noen ganger også har antydet, men hadde nesten gitt opp. Og så skjedde det likevel. Og da passer det jo med en god video som oppsummerer forrige gang han spilte i United, der han var en glitrende god, men litt eksentrisk ving, og så, i et helt legendarisk partnerskap med Wayne Rooney, avsluttet med tre seriemesterskap på rad og var helt sentral i en vunnet og en tapt Champions League-finale, før han dro videre til Madrid:

Norge mot vaksinetoppen

VGs oversikt over vaksineringen i verden og i Norge viser  at det vaksineres for fullt i kommunene over hele landet. Alle over 18 år har fått tilbud om første vaksinedose, og vi er i sluttspurten på andre dose. Bare denne uken er en million vaksiner fordelt ut til kommunene. 

Over 70 prosent av befolkningen har nå fått minst en vaksinedose, og nå har over 50 prosent fått to. Det siste tallet vil stige raskt i dagene som kommer. Noe som også vil gjøre at Norge raskt klatrer på rangeringene av hvilke land som har vaksinert flest. Det at vi tok Astrazeneca- og Jansen-vaksinen (som bare krever en dose) ut av det ordinære vaksineprogrammet har gjort at Norge lenge lå litt bak andre europeiske land. Men mange av disse andre ser ut vil å flate ut, vaksineres det for fullt i Norge.

Selv om det har sett ut som andre har ligget langt foran oss når det gjelder antall fullvaksinerte i befolkningen, tror jeg den norske vaksinestrategien har vært klok. Den norske strategien med å fullvaksinere bare de eldste og de mest sårbare først, og detter gi alle over 18 år en vaksinedose før flere ble fullvaksinert, har gjort at det på statistikkene så ut som vi lå langt etter ikke bare Israel, UK og USA, men også bak mange europeiske land. Men dersom omtrent like mange velger å møte opp til andre vaksinedose som til den første, vil vi ligge blant de øverste i verden i vaksinedekning.

VGs vaksineoversikt viser som nevnt at litt over 70 prosent av befolkningen i Norge (dvs alle som bor her og ikke bare de over 18 år) har mottatt minst en vaksinedose. I følge VG leder Malta denne konkurransen med 93 prosent, mens dekningen i Portugal er 84 prosent, Island 81, Spania 77 og Danmark 75, for å nevne noen. Vi ligger ganske jevnt med UK og vi har passert Israels 68 prosent og USAs 61 prosent. 

I skrivende stund legges det planer om å vaksinere alle 16- og 17-åringer, og det er helt sikkert mulig å få opp vaksineandelen blant de mellom 18 og 40 år noen prosentpoeng til. slik at den blir mer lik andelen vaksinerte i aldergruppene over 45 år. Det er ingenting som tyder på noen større vaksinemotstand blant de yngre aldersgruppene i Norge, så når litt færre er vaksinert så langt har det nok mer å gjøre med at vaksinetimen ikke passet enn om at man ikke ønsker vaksine. Så når tilbud og etterspørsel etter hvert finner hverandre vil Norge klatre ytterligere på listene over verdens mest vaksinerte folk.

Smart bruk av stedsdata

Blant mye annet som har foregått de siste ukene, blant annet valgkamp, budsjettkonferanse og Arendalsuke, har Nikolai Astrup også rukket å dele ut noen priser, i form av diplomer. som hedrer innovativ bruk av geografiske data.

Stedsdata er noen av de viktigste dataene vi har. "Alt skjer et sted" het den nasjonale geodatastrategien regjeringen la frem for noen år siden, og det er jo helt riktig. Og derfor er det veldig mange som har interesse av å få tilgang til kartdata, stedsnavn, adressedata og andre geografiske data. Kartverket har de siste årene gjort mye av dette tilgjengelig digitalt og kostnadsfritt.

To gründerbedrifter og en statlig etat ble hedret for innovativ bruk av geodata i sine tjenester. Prisen for beste kommersielle tjeneste gikk til bedriften Fiskher AS som har utviklet en app som forteller fritidsfiskeren hva man kan fiske hvor og hvordan. Ved hjelp av Kartverkets kartløsninger har Fiskher kartlagt hele Norges kyst, merket 44 000 fiskeområder med 17 fiskeslag, og laget et innovativt produkt for fritidsfiskere.

Prisen for beste løsning som kombinerer data for å få frem ny kunnskap gikk til Vake som har utviklet en tjeneste som gir innsikt i skjult skipstrafikk gjennom storskala analyse av satellittdata. Av ulike grunner forsøker enkelte skip å unngå å bli sporet. Vake lager en løsning som avdekker skjult aktivitet på havene gjennom sammenstilling og analyse av satellittdata. Til dette benyttes algoritmer basert på maskinlæring, og satellittdataene kombineres med andre datakilder.

Mens prisen for beste tiltak i offentlige sektor gikk til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) for en løsning som gir automatisk genererte innspill ved varsel om oppstart av detaljreguleringsplaner. Løsningen gjør eksisterende kunnskap enklere tilgjengelig for kommuner og utbyggere slik at de blir bedre rustet til å ivareta naturfarer og klimatilpasning i planarbeidet. De får en skreddersydd tilbakemelding til hver enkelt plan som summerer opp potensielle farer og utfordringer.

Mer om disse nye tjenestene prisvinnerne ble hedret for finner man på KMDs nettsider.

Politikk for fremtidens industri

For ikke så veldig mange år siden var "industripolitikk" noe jeg tror mange oppfattet som et litt gammeldags begrep. De som brukte ordet mest tok til orde for en defensiv motreaksjon mot at industriproduksjon flyttet til land med lavere kostnadsnivå, som Kina og Vietnam, og ba om at staten på et eller annet vis skulle motvirke globaliseringen gjennom forbud, inngrep, statlige oppkjøp elle andre varianter av proteksjonisme som skulle sikre at ting fortsatte som før.

Mens mange av oss andre beskrev dette som en tilbakeskuende og nostalgisk politikk, med en helt urealistisk stor tro på at staten kan analysere seg frem til og plukke ut industrielle vinnere. Og hevdet gjerne at Norges fremtid i stedet ligger i det kunnskapsintensive, det digitale og det automatiserte - i fremveksten av ulike IT-tjenester, ikke i tradisjonell industri.

Nå, noen år senere, virker denne motsetningen mellom "tradisjonell" arbeidskraftskrevende industrier og "moderne" digitale og kunnskapsintensive næringer ganske oppkonstruert. Den har nok aldri vært særlig sann heller, for Norges såkalte "tradisjonelle" industrier innenfor for eksempel havbruk, metallproduksjon og annen energikrevende produksjon basert på norske energifortrinn har alltid lyktes fordi de ikke har vært særlig tradisjonelle, men tvert imot vært både kunnskapsintensive og teknologiintensive. Det er nettopp i møtet mellom Norges naturlige fortrinn innenfor råvarer og energi, og våre kompetansemessige fortrinn og evne til å ta i bruk ny teknologi, at vi har lyktes aller best.

Og det spennende nå er at nettopp denne koblingen av fortrinn plasserer Norge i en svært gunstig posisjon nå når verden skal inn i "det grønne skiftet" der vi frikobler utslippsvekst fra økonomisk vekst og utnytter den fornybare energien og teknologier for å avkarbonisere energi og materialer og til å bygge nytt og lønnsomt næringsliv basert på det vi kan best. Det er en rekke spennende planer om batterifabrikker, hydrogenproduksjon, datasentre og annen grønn og energikrevende industri, og der Norge har noen viktige konkurransefortrinn når det gjelder både tilgjengelig og ren energi, ledige arealer, en svært god digital infrastruktur, både i form av fiberkabler inn og ut av landet og gode fibernett og mobilnett i landet.

Og ikke minst har vi et høyt tillitsnivå i samfunnet, politisk stabilitet og gode rammebetingelser for næringslivet.  Ikke i form av en hyperaktiv stat som skal overta og fortrenge initiativer fra privat sektor, men myndigheter sentralt og lokalt som legger til rette for dette næringslivet.

Høyre har beskrevet sin politikk for fremtidens industri i form av et sett konkrete løfter til næringslivet om innretningen av rammebetingelsene, og noen nye tiltak. Her står det om sentrale rammevilkår som skattepolitikk og viktigheten av markedsadgang, særlig gjennom EØS-avtalen som sikrer Norge deltagelse i EUs indre marked. Listen med løfter beskriver også  hvordan satsing på nødvendig infrastruktur, både satsingen på samferdsel og den digitale grunnmuren, skal fortsette. 

Og det beskrives hvordan satsing på flere fagarbeidere, styrking av høyere utdanning og, ikke minst, deltagelse i store europeiske forsknings- og innovasjonssatsinger som en helt sentral forutsetning for at norsk næringsliv skal ha de nødvendige rammebetingelsene for å lykkes. Og kanskje aller viktigst for mange når det gjelder konkrete prosjekter er hva myndighetene kan gjøre for å få ned saksbehandlingstid og oppstykkede prosesser der man må forholde seg til mange myndigheter parallelt, og få på plass et "hurtigspor" for nye store industrietableringer,

5,4 millioner mennesker i Norge

Norges befolkning passerte 5,4 millioner i andre kvartal. Men befolkningsveksten i kvartalet var svært lav med en økning på bare 3 400 personer. Fødselstallet var lavt, men litt høyere enn samme kvartal i 2020. Men flere flyttet ut av landet enn inn og den negative nettoinnvandringen bidro til at flere fylker og kommuner enn vanlige hadde en negativ befolkningsutvikling.

Antall fødsler i 2. kvartal i år var 600 høyere enn i samme kvartal i 2020. Fødselsoverskuddet var det høyeste i et andrekvartal siden 2017. Flest fødsler pr innbygger var det i Oslo og Rogaland.

Men det mest spesielle i denne siste befolkningsstatistikken handler om innenlandske flyttinger, Som i flere andre land er det slik at mange flytter ut av de største byene, og i hvert fall ut av de tettest befolkede områdene i de største byene. Men de flytter ikke til de mest avsidesliggende kommune. Veksten kommer i nabokommunene til de største kommunene, der det gjerne er litt bedre plass. SSB skriver:

"Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø hadde alle ein nedgang i folketalet i 2. kvartal. Felles for desse store byane var at det var innanlandske flyttingar som var hovudårsaka til nedgangen. Det var altså fleire som flytta frå enn til fleire av dei største byane.

Det var Oslo som hadde det største flyttetapet i absolutte tal. Flyttestraumane har vore store, med 9 600 innanlandske utflyttingar og 7 500 innflyttingar. Tala for både utflyttingar og innflyttingar er dei høgaste SSB har målt i 2. kvartal så lenge vi har ført kvartalsvis flyttestatistikk, og gir eit innanlandsk flytteunderskot på over 2 000 personar. Sidan 1997 er det berre i 4. kvartal 2020 at det innanlandske flyttetapet til Oslo har vore større. Samstundes hadde nærliggande kommunar som Lørenskog, Lillestrøm og Nordre Follo innanlandsk flytteoverskot i same periode."

Forsterket ekom i 8 kommuner i innlandet

Mandag hadde jeg gleden av å besøke Skarnes og Kongsvinger i Innlandet fylke for å fortelle hvilke kommuner som får ekstra penger til å øke sikkerheten i mobil- og bredbåndsnettene.

Stadig flere tjenester og stadig mer samfunnskritiske data flyttes digitalt. Og vi er stadig mer avhengige av at disse nettene virker når det oppstår en kritiske situasjon oppstår og noen trenger hjelp. Og heldigvis fungerer denne infrastrukturen hver dag, døgnet rund i en normalsituasjon Men den er avhengig av elektrisitet og er også sårbar ekstremvær, flom og andre naturhendelser som det er blitt mer av som et resultat av klimaendringer. 

Derfor investerer vi i tiltak der denne infrastrukturen er mest sårbar og der det trengs bedre reservestrømsløsninger og alternative ruter de digitale signalene kan følge, slik at man ikke blir uten kontakt med omverdenen selv om noe skulle skje. I KMDs pressemelding om saken skriver vi:

"Gjennom programmet Forsterket ekom får åtte kommuner styrket mobilberedskapen ved at det bygges reservestrøm i et sentralt område i kommunen. Bevilgningen vil styrke mobilnettet for alle de tre operatørene Telenor, Telia og ICE. De åtte kommuner som får glede av bevilgningen er:
Sel, Skjåk og Vågå i Nord-Gudbrandsdal Grue, Åsnes, Våler, Nord-Odal og Sør-Odal i Glåmdalen.

Sårbare distrikter som er særlig utsatt for langvarige utfall, blant annet grunnet ekstremvær, blir prioritert. Programmet gir et område i de utvalgte kommunene tiltak som styrker mobilberedskapen, blant annet tre døgn med reservestrøm og styrket oppkobling videre inn i nettene, såkalt transmisjon."

Med de åtte nye kommunene i Innlandet, er det totalt 72 kommuner som vil ha forsterket mobilberedskap i Norge.

Echo and the Bunnymen: The Killing Moon

 Når jeg har omtalt coverversjonen her på bloggen i går, er det ikke mer enn rett og rimelig at jeg også trekker frem originalen. Her er Echo and the Bunnymens originalversjon av "The Killing Moon" fra 1984, her også med den originale musikkvideoen:

Bortgjemte musikalske perler (151)

 Jeg fant dessverre ikke noen versjon med tilhørende video, men dette er såpass bra at det fortjener å bli trukket frem likevel. Sangen er Echo and the Bunnymens "Killing Moon" fra 1984. En av det alternative 80-tallets aller beste sanger. Bandet som tør å spille en coverversjon av sangen er skotske Chvurches. Og dette er riktig bra. Det er definitivt ikke noen kopi. Det høres veldig annerledes ut med Lauren Mayberry på vokal enn med Ian McCulloch, men her er det jo det som er selve poenget:

Hurtigbåter og ferger blir stadig mer elektriske

Hele transportsektoren er i ferd med å bli mindre fossil og mer miljøvennlig. Det gjelder også på sjøen der elektriske hurtigbåter, ferger og andre fartøyer utgjør en stadig større andel.

Og som på land er en helt sentral forutsetning for elektrifiseringen at det er tilgjengelig ladeinfrastruktur på plass, slik at det er minst like praktisk å bruke batterier og elmotor som det er å bruke diesel og forbrenningsmotor. Langs kysten krever det at fergekaiene har ladestrømanlegg. Og ifølge SSB har det vært en svært kraftig vekst de siste årene:

"En kartlegging foretatt av kystverket viser at det i august 2021 var anlagt 61 dedikerte ladeanlegg for elektriske ferjer i Norge, fordelt på 27 ferjesamband. Dette er 46 flere ladeanlegg sammenlignet med samme periode i 2019. Majoriteten av ferjesambandene med dedikerte ladestasjoner ligger på Vestlandet og er tilknyttet fylkesvegnettet. Ifølge Kystverket er det planlagt ytterligere 47 nye ladestasjoner innen utgangen av 2024."

Men så holder det jo ikke at hurtigbåter og ferger i rutetrafikk er elektriske. Utfordringen er å også konvertere så mye som mulig av annet trafikk på sjøen helt eller delvis til fornybar energi. Her er behovene nokså ulike. Mens de mindre båtene kan bruke den ordinære strømforsyningen i havnene, vil større båter ha behov for landstrømanlegg med høyere spenning og effekt. Men også her skjer det en rask utbygging for tiden:

"Kartleggingen foretatt av kystverket viser at det i starten av august 2021 var etablert i alt 177 anlegg for landstrøm med elektrisk spenning på minimum 400 volt ved norske havner. Dette er en økning på 92 prosent sammenlignet med våren 2019. Av disse var 10 anlegg høyspente, 130 lavspente, mens 37 anlegg i kartleggingen hadde ukjent spenningsgrad. Flere av anleggene har kapasitet til å betjene mer enn ett fartøy av gangen og ved enkelte større havner er det installert flere landstrømanlegg for økt kapasitet. Kartet under viser plasseringen av landstrømanleggene og ladeanleggene for ferjer som er med i Kystverkets kartlegging.".

Vaksiner og lotteri - med gevinst

Mens det var kamp om å få vaksiner i vår, er det nå stadig flere steder det kjempes for å ikke bli vaksinert. Med store negative konsekvenser, for helse og økonomi, i samfunn der vaksineringen har stoppet opp. Derfor begynner myndigheter å se etter insentiver som bidrar til at flere skal ta vaksine. Både tradisjonelle, og noen ganske innovative.

Den vanligste varianten av stimulans for å få flere til å la seg vaksinere er av det negative slaget. Man gjør det vanskeligere å ikke være vaksinert, for eksempel ved å stille krav om dokumentasjon på at man er beskyttet når man skal reise eller besøke en konsert eller en fotballkamp. At slike insentiver virker er det ingen tvil om, men kanskje mest i de gruppene der tapet er størst når man ikke får tilgang til noe man gjerne vil gjøre.

En positiv variant av et vaksineinsentiv er å gi noe mer tilbake, for eksempel en økonomisk kompensasjon. Skal alle som vaksineres får penger for dette blir det imidlertid dyrt og man kan i beste fall bare gi et lite beløp til hver innbygger, eller alle i en bestemt målgruppe der vaksineandelen er lav. Men også små beløp kan ha en effekt på.

En langt mer innovativ måte å bruke de samme pengene på er å lage et lotteri med få, men store gevinster. Mekanismen er velkjent nok fra ulike pengespill: Utsikten til at man kan vinne en stor gevinst er enda mer attraktiv enn å være sikret et lite beløp. The Economist skriver om Ohio, en stat i USA, som har valgt å arrangere et lotteri for de som vaksineres, og der den samfunnsøkonomiske gevinsten viser seg å være svært høy sammenlignet med premiepengene som betales ut:

"On May 12th Mike DeWine, the state governor, announced the launch of the Vax-A-Million programme. Between May 26th and June 23rd individuals who received at least one dose of any covid-19 vaccine could opt into a lottery that would reward five with $1m each and five youths aged 12-17 with full scholarships to an Ohio public university of their choice. The initiative cost $5.6m. According to a new study, it averted around $66m in healthcare costs."

Det er to forskere ved University of California i Santa Cruz som har forsket seg frem til dette tallet. En gevinst på 66 millioner dollar er et betydelig beløp. Og tallene viser at dette utelukkende handler om reduserte utgifter for sykehusopphold, ikke mer langsiktige helseutgifter for behandling av "lang covid" eller ulike sosiale ytelser.

"The researchers found that Vax-A-Million increased vaccination rates in Ohio by 1.5%, meaning that an additional 82,000 people received their first jab during the lottery period. The effects of this were seen in the state’s rate of infections and days spent in intensive-care units (ICU) receiving treatment for covid-19, which decreased by 1.3% and 2.6% respectively, compared with the synthetic Ohio. With the average hospital bill of a covid-19 patient in an American ICU clocking in at $13,500 per day, Ohio’s lottery programme managed to avoid $66m in hospital charges. That figure doesn’t include the additional social benefits of averted covid-19 cases, such as fewer people suffering from “long covid” and fewer deaths."

Resultater som dette blir lagt merke til også andre steder og det er i alt 19 stater som har ulike varianter av pengepremier. I følge The Economist er det New Mexico og New York som har tatt i hardest. Der kan man vinne hele 5 millioner dollar hvis man blir vaksinert og vinner i lotteriet.

Høyeste eksport noen gang

Eksporten av varer i juli var den høyeste som noen gang er blitt målt, med 107,5 milliarder kroner. Importen økte også, til 65,2 milliarder kroner, men handelsoverskuddet var likevel 42,2 milliarder kroner, det høyeste siden januar 2014. SSB skriver:

"Statistikken for utenrikshandel med varer viser at eksporten økte med 75,7 prosent fra juli i fjor. Noe av veksten kan forklares med at prisene på råolje og naturgass har tatt seg kraftig opp etter lave nivåer i fjor. I årets julimåned beløp den samlede vareeksporten seg til 107,5 milliarder kroner – det høyest registrerte nivået noensinne målt i løpende kroner. Utførselen av råolje og naturgass utgjorde med 61,4 milliarder kroner i underkant av 60 prosent av eksporten. Ellers stod
fastlandseksporten for 42,6 milliarder kroner."

House of Gucci

 I mars 1995 ble Maurizio Gucci, øverste leder av det berømte motehuset, skutt og drept av en leiemorder på oppdrag fra hans ekskone Patrizia Reggiani. Denne historien fra virkeligheten, eller i hvert fall en historie basert på noen virkelige hendelser, skal det nå bli spillefilm av, "House of Gucci". Både Gucci-familien og Reggiani har sagt at de misliker at filmen kommer.

Og forventningene er allerede skyhøye, også fordi vi på listen over skuespillere finner Lady Gaga og Adam Driver (spiller Kylo Ren i Star Wars) i hovedrollene, men også andre kjente navn som Al Pacino, Jeremy Irons, Jared Leto og Salma Hayek. Ny trailer ble sluppet i uken som gikk. Der fremstår det også som at Blondies "Heart of Glass" har en plass på lydsporet, og da i originalutgaven og ikke i Miley Cyrus ganske ferske coverversjon: