Digitale tjenester i praksis (1): eBevis

Digitaliseringen i Norge går i ekspressfart for tiden, både fordi innbyggere og næringsliv ønsker å bruke nye tjenester og kommunikasjonskanaler, men også fordi stat og kommune ser at det er store muligheter for både effektivisering og bedre tjenester.

Noe av den digitaliseringen som gir størst muligheter til å fornye, forenkle og forbedre er på områder der det er et samspill mellom offentlig og privat, for eksempel ved at det offentlige lager en tjeneste på nett eller en automatisert saksbehandlingsløsning som gjør at innbyggere og næringsliv sparer tid og penger når vi skal få løst et problem eller skal sende informasjon.

Det er som sagt mye bra som skjer på digitaliseringsområdet. Noen prosjekter har fått ekstra fart på grunn av behov for digitale løsninger under koronakrisen, men mange nye digitale løsninger har kommet på plass uavhengig av dette, men blir enda høyere verdsatt og bedre utnyttet akkurat nå når fysisk oppmøte må begrenses.

Jeg kommer til å skrive litt om digitale tjenester i praksis på bloggen fremover, for å løfte frem noen av disse bra løsningene som er satt i drift og som forenkler manges hverdag. Det må rett og slett bli en ny spalte her på bloggen som forteller om noen av disse digitale nyskapingene:

Først ut er eBevis, som jeg ble trigget til å skrive om fordi Forenklingsbloggen til Brønnøysundsregistrene akkurat har omtalt denne løsningen som et verktøy som slår to fluer i et smekk. eBevis er en løsning som gjør at oppdragsgivere som skal kjøpe en vare en vare eller tjeneste fra en privat leverandør ikke behøver å bruke masse tid på å hente inn manuell dokumentasjon om firmaopplysninger, skatteinformasjon osv, men kan gå tilgang gjennom digitale oppslag i offentlige registre. AltInn skriver dette på sitt nettsted:

"eBevis er en tjeneste som er laget for å kunne forenkle utveksling av informasjon mellom leverandører og det offentlige. Formålet er å gjenbruke informasjon som det offentlige allerede er i besittelse av. Ved hjelp av samtykkeløsningen i Altinn eller via hjemmel, vil informasjonen kunne hentes direkte fra datakilden. Altinns komponent for datadeling, som eBevis-tjenesten kjører på, er en skytjeneste som inngår i Altinn-plattformen. Ebevis styrer oppdragsgiveres tilgang til offentlige registre. Det produseres en bevispakke, som er en sammenstilling av informasjon fra datakildene. Denne bevispakken sendes videre til oppdragsgivers fagsystem."

Men hvorfor er dette to fluer i et smekk? Hva er gevinsten ut over at det er mye raskere og enklere å skaffe nødvendig dokumentasjon på denne måten? Den andre gevinsten handler om at tilgang til denne type oppdaterte og korrekte informasjonen bidrar til å forhindre og bekjempe arbeidslivskriminalitet. Kriminelle og useriøse aktører blir lettere avslørt. Og de som er seriøse og som følger lover og regler opplever at dette er kjent og blir verdsatt. Forenklingsbloggen skriver:

"For å forebygge arbeidslivskriminalitet er det etablert et samarbeid mellom Arbeidstilsynet, NAV, Politiet og Skatteetaten. Samarbeidet har beregnet at useriøse og kriminelle aktører representerer så mye som mellom 12-60 milliarder kroner i unndratt skatt og avgifter til samfunnet. For å få bukt med dette er tjenester som eBevis viktig, og har vært etterspurt og ønsket blant næringsdrivende. Et viktig mål for datadeling er nettopp å redusere markedet for kriminelle aktører, ved at det blir vanskeligere for useriøse å tilby sine varer og tjenester."

Tåler bankene koronakrisen?

I finanskrisen i 2008 siden var det mange banker både i USA og i Europa som måtte reddes av staten. De hadde ikke nok reserver når kundene fikk betalingsproblemer og måtte reddes av staten, overtas av en annen bank eller gikk over ende. I Norden gikk det bedre med bankene, sannsynligvis fordi vi hadde lært av bankkrisen tidlig på 90-tallet da flere banker ble reddet av krisepakker.

Men hvordan er det med Covid-19 og bankene? Det kan bli en enda større økonomisk nedtur enn finanskrisen for litt over 10 år siden. Har regjeringens og banker lært av det som skjedde da, og er bedre sikret? Eller vil neste fase av koronakrisen bli en ny finanskrise?

The Economist stiller spørsmålet "How resilient are the banks?" og slår fast at situasjonen er betydelig bedre enn i 2008 i USAs banker. Hadde de hadde vært drevet som i 2008 kunne vi derimot hatt store problemer fremover, i hvert fall med en ny smittebølge. De skriver:

So are too-big-to-fail banks really safer? The latest stress tests conducted by the Federal Reserve suggest the answer in America is “yes”. On June 25th the Fed released the results of its annual exercise, which compares banks’ buffers with the losses they would face in a downturn. In a pessimistic “u-shape” scenario, in which the economy faces prolonged social distancing and repeated outbreaks of the virus, the Fed reckons that banks would face total losses of over $700bn on their collective loan book. The hit is well above the worst case of $465bn that was envisaged in 2009, when the Fed did its first stress test. This year’s scenario implies cumulative losses on loans of about 10%, above the 7% loss rate actually experienced during the subprime crisis. Happily, the Fed concludes, in this u-shape scenario the banking system’s total core-capital ratio would fall from the present 12% to a still-passable 8%."

Det skriver at dersom ingenting var blitt endret etter 2008 ville noen store banker allerede ha betalingsutfordringer og nærmet seg teknisk insolvens dersom vi tar utgangspunkt i dagens tapstall og en U-formet utvikling videre. Men slik er det heldigvis ikke. 

Men hva så med bankene utenfor USA, for eksempel i Europa. I utgangspunktet har de fått samme type regelverk som beskytter mot denne typen kriser, men her er The Economist litt mer bekymret rett og slett fordi de er mindre lønnsomme, mindre effektive og har operert i en tilnærmet null-rente situasjon i flere år. Og en av forutsetningene for å kunne håndterer en større krise er at man tjener penger i gode tider. Nå ser smittesituasjonen ut til å ha kommet under kontroll i Europa, men her vil nok en smittebølge nummer to være enda mer uheldig for bankene enn i USA, i følge The Economist.

Gudfaren

I anledning Ennio Morricones bortgang har kulturnettstedet Open Culture funnet frem til en del videoer med symfoniorkestre som spille Morricones filmmusikk. Eller mer presist: Lenker til videoer fra Danmarks Radios konserthusarkiver der det nasjonale danske symfoniorkesteret har spilt Morricones musikk ved flere anledninger. Som for eksempel musikk fra filmen Gudfaren:

Gettysburg

Republikanerne som står bak The Lincoln projekt, som stod bak Mourning in Amerika-videoen og ønsker Donald Trump byttet ut ved valget i november, har en jevn strøm av valgvideoer både rettet mot Trump og mot noen av hans mer eller mindre lojale støttespillere i Senatet. De er hardtslående og direkte i formen. Og jeg kommer noen tilbake til noen av dem her på bloggen også.

Men jeg har minst like mye sans for noen videoer de har laget og som ikke nevner Trump med et ord, men handler om Abraham Lincolns taler og toneleie, og om forholdet mellom budskapet og realiteter i politikken . I dagens politiske virkelighet blir dette ganske sterkt. Jeg har allerede postet et par her, blant annet en om Lincolns svært korte andre innsettelsestale i 1865. Nå har de postet en video som rett og slett er en opplesning av en enda kortere tale, "Gettysberg Adress", på bare 273 ord, men med en status helt der oppe, nesten på linje med USAs uavhengighetserklæring:



Jeg blogget om Gettysburg Adress da den feiret 150 år i 2013 og om den pussige konteksten den foregikk i, der en kjent historieprofessor var hovedtaler og holdt foredrag i to timer. Mens Abraham Lincoln var invitert som en slags kommentator til foredraget. Har holdt det kort, men presterte likevel å skrive seg inn i historien. Og det er kanskje ikke så rart når man hører formuleringene han valgte å bruke. Som for eksempel avslutningen:

"The world will little note, nor long remember what we say here, but it can never forget what they did here. It is for us the living, rather, to be dedicated here to the unfinished work which they who fought here have thus far so nobly advanced. It is rather for us to be here dedicated to the great task remaining before us—that from these honored dead we take increased devotion to that cause for which they gave the last full measure of devotion—that we here highly resolve that these dead shall not have died in vain—that this nation, under God, shall have a new birth of freedom—and that government of the people, by the people, for the people, shall not perish from the earth."

BNP vokser igjen, men ikke alt går opp

Nye BNP-tall for mai måned viser at norsk økonomi har snudd oppover igjen. Der det har falt mest på grunn av smitteverntiltak går mest opp når de er lettet på. Men det er urovekkende at det i noen næringer fortsetter å gå nedover i mai. Sannsynligvis fordi norske smitteverntiltak betyr mindre enn internasjonale markeder og lav oljepris.

Statistisk sentralbyrå skriver i sin artikkel om nasjonalregnskapstallene at:

"BNP Fastlands-Norge steg 2,4 prosent fra april til mai, justert for normale sesongsvingninger. Veksten kom etter to måneder med kraftige fall som følge av utbruddet av koronapandemien og påfølgende smitteverntiltak. Til tross for veksten i mai, var BNP Fastlands-Norge fortsatt 8,9 prosent lavere enn i februar."

Det er langt opp til det nivået BNP var på i februar, og for noen næringer kan utviklingen internasjonalt gjøre at det er ekstra lang vei opp. De kraftigste ned- og oppturene har vi fått der smitteverntiltak brått ble innført og så fjernet igjen, slik det har vært i kultur, underholdning og transport. SSB skriver om disse at:

"I kultur, underholdning og annen tjenesteyting steg aktiviteten med over 50 prosent i mai, men nivået var fortsatt vesentlig lavere enn i februar. Dette har sammenheng med fortsatte smitteverntiltak som dempet aktiviteten i næringen: Blant annet ble arrangementer med inntil 50 personer først tillatt 7. mai, mens 200 personer var lovlig fra 15. juni. I tillegg forble treningssentre stengt til midten av juni. Også transport utenom utenriks sjøfart, samt overnattings- og serveringsvirksomhet steg markant i mai, men oppgangen kommer etter to måneder med betydelige fall. Aktivitetsnivået i disse næringene var fortsatt henholdsvis 30 og 60 prosent lavere i mai sammenliknet med februar."

I varehandelen er situasjonen lysere i og med at det med noen unntak ikke falt så mye der. Og noen har jo klart seg riktig god i karantenetidens og hjemmekontorenes tidsalder, som dagligvarebutikker, de som leverer PCer og annet utstyr til hjemmekontor og de som seler verktøy og materialer til alle som har pusset opp hjemme. I snitt er varehandelen omtrent tilbake på februar-nivå.

"Varehandel og reparasjon av motorvogner steg i mai, og sammenlignet med andre næringer, var aktivitetsnivået kun marginalt svakere i mai enn i februar. Veksten har sammenheng med oppgang i varekonsumet i husholdningene i mai, som særlig retter seg mot detaljhandelen."

Men mer urovekkende er det at det i noen næringer ikke er slik at tallene viser oppgang i mai. SSB skriver blant annet at:

"Forretningsmessig tjenesteyting falt nærmere 15 prosent i mai. Her finner vi blant annet utleie av arbeidskraft, leasing, reisebyråer og reisearrangører, som alle er påvirket av både redusert aktivitet i andre næringer og redusert etterspørsel fra husholdninger. Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass falt i underkant av 10 prosent i mai. Begge næringsområdene har hatt vedvarende nedgang siden utbruddet av koronapandemien.(...) 

Industri og bergverk falt 1,2 prosent fra april til mai. Særlig oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri trakk ned. Verfts- og annen transportmiddelindustri, samt møbelindustrien gikk derimot opp. Dette kan sees i sammenheng med at disse industrinæringene er forholdsvis arbeidsintensive, og dermed viser bedring som følge av mindre strenge smitteverntiltak. Målt i faste priser, falt produksjonen av råolje og naturgass 0,4 prosent i mai, ifølge foreløpige anslag fra Oljedirektoratet."

Korona-effekten på energibruk og klima

Covid-19 går hardt ut over mange, også de som lager prognoser om hvordan fremtiden vil bli, for eksempel når det gjelder økonomi, energibruk og klimagassutslipp. At den pågående krisen har store kortsiktige effekter på alle disse områdene er utvilsomt, men kan det også være at det er store langsiktige effekter også? At alt ikke spretter tilbake til gamle nivåer, men følger nye utviklingsbaner?

Blant de som har sett på nytt på prognosene sine er DNV-GL, som jevnlig skriver interessante rapporter om trender og utviklingstrekk når det gjelder energiproduksjoner, -etterspørsel og teknologisk utvikling. I 2019, før koronaviruset startet sin reise rundt i verden, ga DNV-GL ut Energy Transition Outlook 2019, en rapport som beskriver en enorm omstillingsprosess i energisektoren, der verdens folketall voker, den globale økonomien vil fordobles mot 2050, men energiforbruket vil passere toppen i 2030 og deretter falle. Dessuten vil produksjon av fornybar energi, men også naturgass øke kraftig, mens kull og olje faller kraftig frem mot 2050.

Det er en enorm omstilling som beskrives i denne rapporten, der den økonomiske veksten i verden blir ytterligere frikoblet fra energibruken, og der det er en svært stor vekst i bruk av fornybar energi i mange sektorer, inkludert transport, industri og bygg. Rapporten går grundig igjennom ulike bransjer og sektorer, og regionale utvilingstrekk, og slår fast at det å nå globale mål for klimagassreduksjoner sannsynligvis er både kostnadsmessig og teknologisk mulig, men det vil bli svært krevende, ikke minst politisk, å vri etterspørselen ytterligere over til klimavennlige alternativer.

Så er spørsmålet: Gjør koronapandemien alle gamle prognoser fullstendig utdaterte? Eller er det tvert mot slik at ting kommer rask tilbake på sporet igjen så fort pandemien er over og alt blir omtrent som før? DNV-GL har laget et interessant notat med tittelen "The impact of Covid-19 on the energy transition" som vurderer de mer langsiktige effektene av tilbakeslaget vi nå er inne i, og hva det er i den tidligere prognosen som må revurderes. I september kommer den store 2020-rapporten om energiomstilling der dette blir hovedtema.

Notatet er helt tydelig på at det blir langsiktige effekter på energiforbruk og klimagassutslipp, i stor grad på grunn av redusert vekst i verdensøkonomien, men også fordi det sannsynligvis blir noen endringer i hvordan vi reiser og jobber i årene som kommer, som en effekt av pandemien. For å ta det i tur og orden: Økonomien får et stort tilbakeslag i 2020, men DNV-GL spår at dette gapet opp til nivået før pandemien er noe vi vil dra med oss, og at det heller ikke blir tettet innen 2050. Likevel er det slik at verdensøkonomien vil være dobbelt så stor i 2050 som i dag, uten at energiforbruket vil øke tilsvarende. Det kan vi takke teknologien og innovasjonen for. DNV-GL skriver:

"The lingering effects of the pandemic will take the wind out of the sails of the world economy for many years – reducing World GDP in 2050 by 9%, relative to pre-pandemic forecasts. Even with slower growth, however, by mid-century the world economy will still be twice its size today. In contrast, energy demand will not grow. In 2050, it will be about the same as it is today, in spite of a larger population and world economy. This is largely due to significant improvements in energy intensity, but also due to the effects of COVID-19."

DNV-GL skriver at effektene av Covid-19 vil gjøre at energiforbruket i 2050 vil være ytterligere 8 prosent lavere enn det ellers ville vært, noe som betyr at det globale energiforbruket i 2050 vil være på 2018-nivå, selv om økonomien er dobbelt så stor. Dette hendler mest om det økonomiske tilbakeslaget, men der det også noen effekter av at vi kan komme til å oppføre oss annerledes, reise mindre eller jobbe mer hjemmefra enn før? DNV-GL mener at vi også må regne med at det blir slike effekter:

"Improvements in energy intensity will remain the most important factor in reducing energy demand in the coming decades, and the contraction due to COVID-19 comes on top of this. That is as a result of the brakes applied to economic activity generally by the pandemic, as well as some specific sectoral impacts. Lasting changes linked to COVID-19 are mainly behavioural in nature and include the impact of the pandemic on the transport sector, especially aviation, but also on less office work and changed commuting habits, which will result in transport energy use never again reaching 2019 levels. Demand for manufactured goods globally will need almost four years to recover to 2019 levels, and the energy-intensive iron & steel industry, impacted inter alia by lower demand for new office space, may never reach its pre-pandemic heights."

Hvor gode nyheter er så dette for klimagassutslippene og for mulighetene til å nå målene som ble avtalt i Paris-avtalen. Er det slik at vi bør begynne å ønske oss kriser som dette for å redde planeten? Slett ikke, skriver DNV-GL. En mer bærekraftig energi- og klimapolitikk oppnås ikke gjennom ødeleggende kriser, av to grunner. Dels er effektene av pandemien relativt små i den store energisammenhengen, og vi kan ikke ønske oss en ny pandemi en gang i året. Dessuten er de økonomiske og sosiale skadevirkningene alt for store til at dette er bra for verden. DNV-GL skriver:

"Again, this appears to be good news from a climate goals perspective – but the longer-term decline in emissions is not significantly accelerated by the pandemic. Even with peak emissions behind us, and flat energy demand through to 2050, the energy transition we forecast is still nowhere near fast enough to deliver the Paris ambition of keeping global warming well below 2°C above pre-industrial levels. To reach 1.5-degree target, we would need to repeat the decline we’re experiencing in 2020 every year from now on. To put this in perspective, the COVID-19 impact on energy demand only buys humanity another year of ‘allowable’ emissions before the 1.5°C target is exhausted (in 2029) and a couple of years before the 2°C warming carbon budget is exhausted (in the year 2050).

It should also be acknowledged that emissions have been declining in the first half of this year for the wrong reasons. The coronavirus pandemic is exacting a heavy and tragic toll on lives and livelihoods, increasing poverty and hunger and reducing growth prospects for those that need it most. There is a potential for a much more just and sound energy transition that does not cause the harm and disruption associated with the COVID crisis."

Det blir interessant å se de mer dyptgående analysene i DNV-GLs nye rapport om energiomstillingen i verden som kommer i september. Men jeg antar at vi trygt kan konkludere slik dette notatet gjør, at selv om vi gjør nyttige erfaringer og kan lære av krisen vi er inne i, og det på enkelt områder er slik at vi vil oppføre oss litt annerledes også på lengre sikt, er det andre ting enn krisehåndtering som kreves for å øke tempoet i den lange globale omstillingen i energisektoren.

Ennio Morricone

Mediene melder i dag at Ennio Morricone er død, 91 år gammel. Han laget så god filmmusikk at de ble bestselgende singler. album og samleplater, og i noen tilfeller huskes like godt som selve filmene. Det gjelder ikke minst det internasjonale gjennombruddet hans på 60-tallet da han laget musikken til Sergio Leones tre "spaghetti-western"-filmer, den såkalte "dollar-trilogien" som revitaliserte western-sjangeren.

De tre filmene ble også Clint Eastwoods store gjennombrudd som filmstjerne. Han ble valgt ut til å spille hovedrollen i "A Fistfull of Dollars" etter at en serie av andre og mer kjente skuespillere takket nei og fortsatte som "The man with no name" gjennom hele trilogien.

Ennio Morricone var en stor Hollywood-stjerne, men bodde hele sitt liv i Italia. Han har opp gjennom årene komponert musikk til over 400 filmer og TV-programmer, inkludert Once Upon a Time in America, The Mission, Cinema Paradiso og The Hatefull Eight, som vant han en Oscar for beste filmmusikk i 2016. Men mest kjent av alt, er nok tittelmelodien til "The Good, the Bad and The Ugly":

Uventede stedsnavn på Snarøya

Mens nye veier og plasser på Fornebu nå for tiden får sine navn i tråd med en velregulert og ordentlig kommunal prosess, er det slett ikke alle navn i området som har kommet til gjennom den typen beslutninger. Særlig bukter, nes, holmer og skjær på Oslofjord-siden har noen historiske navn som er ganske morsomme, og der enkelte neppe hadde vunnet frem i en navnekonkurranse i dag.

Hvem vil for eksempel bo ved siden av Lortbukta eller rett innenfor Møkkalassene? Vel, akkurat der ligger faktisk noen av Norges dyreste boligeiendommer, ved Strømstangen på Snarøya. Og ikke langt unna finner man både Hundesundet, Kokseflua, Svartebukta, Rolfsflua og Geitesteinen. Man finner disse navnene på yr.no også, med lokale værmeldinger, så navnene er i bruk. Men hva er historien bak kuriøse navn som dette?

Her må man ty til lokalhistoriske kilder. En god inngang er lokalhistoriewiki.no som drives av Nasjonalbiblioteket og er en enorm lokalhistorisk ressurs for hele Norge, med nesten 60 000 artikler. Om Møkkalassene og Lortbukta kan de fortelle at:

"Møkkalassene i Bærum er tre små holmer like utenfor Snarøya. 19 dekar. Bukta innenfor kalles Lortbukta, antakelig på grunn av oppsamling av rekved og lignende. Møkkalassene naturreservat ble opprettet ved kongelig resolusjon 15. desember 1978 og omfatter 19 dekar, hvorav mesteparten er sjøareal. Reservatet omfatter de tre holmene i Møkkalassene med tilliggende skjær og tilstøtende sjøområder innenfor en avstand av ca. 50 m fra land. Det er ilandstigningsforbud i perioden 15. april–15. juli. Møkkalassene er en av de viktigste sjøfuglkoloniene i Indre Oslofjord."

Geitesteinen tror jeg er en grunne sør for øya Geita og om denne og Geitegrunna kan lokalhistoriewiki.no fortelle at:

"Geita, også kalt Geitholmen eller Gjeita, er en øy i Bærum, øst for Snarøya. Den ble tidligere benyttet til småfebeite. Ble frasolgt gården Snarøya i 1844 og videresolgt til Lars Olsen i 1875. 10 år senere fikk Nils Pedersen kjøpt den vesle øya, som biskop Jens Nilssøn beskriver som et «Skier kallis Gieden». Geitegrunna like ved er en populær fiskeplass. Geitholmen naturreservat, opprettet ved kongelig resolusjon 27. juni 2008, omfatter 5 dekar landareal."

Ikke langt fra der jeg bor ligger Hundsund ungdomsskole, barnehage idrettshall og grendesenter, en av de mange flotte nyskapingene på Fornebu de siste årene, men navnet på sundet senteret har navnet fra, som skiller Snarøya og Langodden, er Hundesundet. Om dette sundet forteller lokalhistoriwiki.no at:

"Hundesundet, tidligere kalt Hundsundet eller Hundsund, er et grunt sund i Bærum, mellom Snarøya og Langodden på Fornebulandet. I sundet ligger Hundesundholmene, også kalt Dokkskjærene og Holsa. Her gikk den offisielle isveien fra Slependen til Kristiania, som kommunen var pålagt å holde ved like vinterstid. Før Snarøya var landfast, gikk det bro her."

Mens alle disse stedsnavnene er gamle, er Rusegropa av litt nyere dato, det vil si fra flyplassens tid. Den forsvant også noen år etter at Fornebu flyplass stengte og er i dag fylt igjen og blitt et boligområde rett ved Fornebu Senter. Men hva var Rusegropa? Lokalhistoriewiki kan fortelle at:

"Rusegropa var et lite område på Fornebu lufthavn ved Koksaverkstedet der en avskjermet fordypning ble brukt til å teste flymotorer i stempelmotorfly og til å varme opp motorene før flyet ble kjørt over til ekspedisjonsbygget. Lyden hørtes over store deler av østre Bærum og førte til sterke protester, særlig ved oppstart klokken seks om morgenen."

Hva så med Sagflisodden, som også er et navn som dukker opp hos yr.no på Fornebu? Jeg finner ingen beskrivelser på verken lokalhistoriewiki eller på google mer generelt, men på Kartverkets kart kan man se at Sagflisodden er den lille odden der Sjøflyhavna Kro kro ligger, nedenfor Equinors kontorbygg og Scandic-hotellet på Fornebu. Men hva denne odden har har med sagflis å gjøre må jeg lete videre for å finne ut.

Quarantunes (27): Toxic

Det er vil ikke så mye man trenger å si om denne enn at sangen kom ut i 2004, tatt fra hennes fjerne album,  etter at Britney Spears hadde herjet på hitlistene siden 1998. Det var neppe Covid 19 hun tenkte på da singelen ble utgitt, men den kan jo passe ekstra godt på spillelistene akkurat nå:

Quarantunes (26): Work From Home

Her er jeg redd musikkvideoen ikke akkurat er i tråd med smittevernreglene som gjelder, men det har nok med at den er fra 2016. Og sangtittelen "Work From Home" er svært så dagsaktuell. Gruppen heter Fifth Harmony og er et ekte produkt av den amerikanske utgaven at X-Factor. De dengang fem medlemmene meldte seg på individuelt til konkurransen i 2012, men ble satt sammen til en gruppe i løpet av programmet, og kom til slutt på tredje plass.

I dag er det bare fire medlemmer igjen etter at Camila Cabello forlot gruppen på slutten av 2016, etter at denne singelen hadde kommet ut. Hun har senere hatt enda større suksess enn bandet hun kom fra, og nå er også de andre medlemmene i gang med solokarrierer.

Norge på pallen i EUs digitale rangering

Hvert år undersøker EU den digitale tilstanden i medlemslandene og lager analyser av hvor bra det står til og hva landene kan gjøres bedre. EU rangerer landene etter hvor langt de er kommet. Norge samarbeider tett med EU om digitalisering og vi bidrar også med data til denne undersøkelsen og er derfor det eneste ikke-medlemslandet som er med i indeksen.

Når er det naturligvis slik at ingen land i Europa er blitt dårligere på digitalisering enn i forrige undersøkelse når det kommer en ny DESI-indeks (Digital Economy and Society Index). Alle går opp noen poeng og for å klatre på rangeringen må man ha et høyere forbedringstempo enn det andre land har. Norge falt litt på undersøkelsen, til en femteplass i 2018 og holdt den plassen i 2019, men har nå klatret opp igjen til en tredjeplass. Foran oss er Finland og Sverige, som for et år siden, mens Danmark, som ofte har vært øverst på listen, nå har falt ned til fjerdeplass, bak Norge. Det er grunn til å være tilfreds med at Norge ligger på en så god plassering og enda større grunn til å være fornøyd med at Norge klarer fordi vi holder et høyt tempo i digitaliseringen. Det er fullt mulig å klatre helt til topps hvis vi fortsetter å gjøre jobben.

Ser vi litt større på den digitale tilstanden i Europa er det veldig store forskjeller mellom topp og bunn på listen, men det er tett i toppen. Det er fem land som skiller seg litt ut øverst: Finland, Sverige, Norge, Danmark og Nederland, de samme fem landene som i tidligere rangeringer. Deretter kommer Malta, Irland, Estland og Storbritannia. Det er sikkert overraskende for noen at Tyskland og Frankrike er nokså midt på treet i EU. Mens Italia er nær bunnen, bak Polen, men foran Hellas og Bulgaria, som er er helt nederst.

Hva er det så denne DESI-indeksen måler? Det er fem viktige hovedområder, med en rekke indikatorer på hver av dem, som blir analysert og sammenlignet. Den første handler om den digitale grunnmuren, bredbånd og mobil, som er en forutsetning for stort sett all annen digitalisering. Her er Norge helt i toppen i undersøkelsen, med samme poengsum som Danmark som topper blant EU-landene. Bak Norge og Danmark følger Sverige og de tre baltiske landene. At Norge, sammen med resten av Norden, skal ligge helt i toppen i Europa når det gjelder tilgang til digital infrastruktur er kanskje litt rart med tanke på den krevende geografien vår. Men slik er det. Vi har lykkes med å gi innbyggere og næringsliv et tilbud som er langt bedre enn det som er vanlig ellers i Europa. Og tallene viser at dette kan fortsette når vi også er raskt ute med å rulle ut 5G.

Andre hovedtema er kompetanse, eller humankapital, som det heter i EUs indeks. Både den grunnleggende digitale kompetansen i befolkningen og tilgangen på IT-spesialister er tema her. Norge har klatret på denne indikatoren de siste årene. Men Finland troner suverent i toppen og Sverige har en god andreplass, med Estland på tredje og deretter Norge. Sammenligner vi Norge med Sverige og Finland ser vi at Norge er best når det gjelder befolkningens grunnleggende digitale ferdigheter, men vi henger etter begge, og særlig Finland når det gjelder antall ikt-spesialister, kvinnelige ikt-spesialister og ikt-studenter. Men som sagt viser tallene at det går rett vei.

Tema tre er innbyggernes bruk av digitale tjenester. Hvor mange som er er på nettet daglig, bruker nettbank, sosiale medier, e-læring og andre tjenester. Her er faktisk Norge på en klar førsteplass i Europa, foran Finland, Sverige, Nederland, Danmark og UK, som ligger ganske tett. Et godt eksempel er bruk av digital betaling. I følge disse tallene har Norge en klar førsteplass når det gjelder antall brukere av nettbank i befolkningen, 97 prosent bruker nettbank i Norge, mot et gjennomsnitt på 66 prosent for EU-landene.

Fjerde tema er næringslivets bruk av digitale teknologier, Der måles blant annet bruk av skytjenester, stordatabruk, grensekryssende netthandel og SMBers grad av digitalisering. Også her har Norge en god utvikling, men toppen av listen for denne indikatoren er litt annerledes enn de andre: Irland er på topp, foran Finland, Belgia og Nederland. Norge er nummer syv, rett bak Danmark og Sverige.  Også her er de store landene i Europa, Tyskland, Frankrike og Spania godt bak. Hvorfor er det slik at Norge er helt på toppen når det gjelder innbyggernes bruk av digitale tjenester, men litt lenger ned når det gjelder næringslivets digitalisering? Det har nok litt med næringsstruktur å gjøre, med mange veldig små bedrifter og dessuten mye naturressursbasert næringsliv. Men desto større grunn er det til å legge til rette for økt digitaliseringstempo her også. Både når det gjelder tilgang til kompetanse, muligheter for å dele og gjenbruke data og videre forenklinger av lover og regler slik at de fremmer digitale samarbeidsmodeller, er det jobber som skal gjøres.

Femte og siste tema er digitalisering i offentlig sektor. Her er sspørsmålet om det finnes digitale søknadsskjemaer og rapporteringsløsninger, om data myndighetene allerede har om deg er ferdig utfylt og om offentlig data tilgjengeliggjøres og kan gjenbrukes. Toppen på denne listen er også litt annerledes enn de øvrige kategoriene, med Estland på topp foran Spania. Så følger Danmark, Finland og Norge. Latvia som ligger ganske lavt på alle andre kategorier ligger på samme nivå som Norge her, mens Sverige er litt bak. Jeg tillater meg å tvile litt på om dette gir et helt presist bilde. Det virker som indikatoren "open data" trekker Norge og særlig Sverige nedover, uten at det er helt klart hvorfor. Men uansett er datadrevet innovasjon og offentlig sektors bidrag til dette noe vi jobber godt med i Norge for tiden. Og så er det gledelig at vi er helt i toppen sammen med Estland når det gjelder digitale tjenester for næringslivet. Det er ikke uten grunn mange andre land misunner oss AltInn-plattformen.

Så, alt i alt, en gledelig konstatering av at Norge ligger godt plassert når det gjelder digitalisering, og at tempoet har økt, men samtidig en viktig påminnelse om at vi har mer vi skal gjøre, både når det gjelder digital grunnmur, kompetansetilgang, deling av data og sammenhengende offentlige tjenester. Ikke minst blir det viktig at næringslivet vårt har tilgang på kompetanse og rammebetingelser som gjør at de kan ligge i forkant når det gjelder nye digitale forretningsmodeller.

Trump er bra for forlag og bokhandlere

Effektene av Donald Trumps polariserende måte å være president på er på mange områder grundig analysert og diskutert. Og mye blir sagt og skrevet om de som taper på det vedvarende høye konfliktnivået, både innenlands og utenlands.

Men det er også noen vinnere i den politiske polariseringens tidsalder, og noen av disse vinnerne er slett ikke begeistret for Donald Trump. Likevel lever de godt på all oppmerksomheten Trump får hver eneste dag. De mest opplagte er nyhetskanaler på TV og seriøse aviser, også de som er svært kritiske til Trump, som CNN, New York Times, Washington Post og The Guardian. Alle mistet kunder og har slitt økonomisk, men har opplevd et etterlengtet oppsving i tre år takket være presidentens ulike utfall og utspill.

Det er også noen andre, og noen litt overraskende, som tjener på den politiske polariseringen. The Economist trekker frem forlag og bokhandlere som vinnere i artikkelen "Donald Trump’s presidency has been a gift for booksellers". Mange av bøkene som har kommet om Donald Trump har solgt ekstremt godt. Det gjelder bøker på begge sider av den nåværende politiske avgrunnen, blant annet har flere av journalistene i Fox News skrevet bøker som støtter Trumps prosjekt, men de aller største salgstallene har de mest kritiske bøkene om hva som foregår på innsiden av det hvite huset.

The Economists bokliste har plukket ut de si bestselgende bøkene på hver side, men omfatter bare hardback-salgstall siden flere av bøkene ikke har kommet i paperback enda. Michael Wolffs "Fire and Fury" og Bob Woodwards "Fear" har solgt over en million eksemplarer hver. To andre bøker har solgt en halv million. Og for noen dager siden kom John Bolton med sin svært kritiske beretning om det politiske livet i det hvite hus. Her tror jeg vi kan regne med minst like høye salgstall.

Og det kommer mer. Det er riktignok mer usikkert om den boken det er aller størst forventninger til noen gang kommer ut. Donald Trumps niese Mary L Trump har skrevet en bok som heter "Too Much and Never Enough: How My Family Created the World’s Most Dangerous Man," I denne boken er det familiens indre liv og mørke hemmeligheter som skal være tema. Boken er nå gjenstand for en rettslig prosess fordi Trump-familien mener at utgivelsen av boken er i strid med en konfidensialitetsavtale som ble inngått etter en bitter konflikt for 20 år siden.

Mary Trumps forlag er for øvrig Simon & Schuster, det samme forlaget som har gitt ut Bob Woodwards "Fear" og John Boltons "The Room Where It Happened". Boltons vil også havne i en rettsprosess, men her er påstanden at den omtaler informasjon om nasjonal sikkerhet som er gradert. Og det har nettopp kommet en bok om Melania Trump fra samme forlag. Det er med andre ord fullt mulig å ønske Donald Trump vekk fra presidentjobben, men å samtidig tjene gode penger på at han er fortsatt er der.