Blant de som har sett på nytt på prognosene sine er DNV-GL, som jevnlig skriver interessante rapporter om trender og utviklingstrekk når det gjelder energiproduksjoner, -etterspørsel og teknologisk utvikling. I 2019, før koronaviruset startet sin reise rundt i verden, ga DNV-GL ut Energy Transition Outlook 2019, en rapport som beskriver en enorm omstillingsprosess i energisektoren, der verdens folketall voker, den globale økonomien vil fordobles mot 2050, men energiforbruket vil passere toppen i 2030 og deretter falle. Dessuten vil produksjon av fornybar energi, men også naturgass øke kraftig, mens kull og olje faller kraftig frem mot 2050.
Det er en enorm omstilling som beskrives i denne rapporten, der den økonomiske veksten i verden blir ytterligere frikoblet fra energibruken, og der det er en svært stor vekst i bruk av fornybar energi i mange sektorer, inkludert transport, industri og bygg. Rapporten går grundig igjennom ulike bransjer og sektorer, og regionale utvilingstrekk, og slår fast at det å nå globale mål for klimagassreduksjoner sannsynligvis er både kostnadsmessig og teknologisk mulig, men det vil bli svært krevende, ikke minst politisk, å vri etterspørselen ytterligere over til klimavennlige alternativer.
Så er spørsmålet: Gjør koronapandemien alle gamle prognoser fullstendig utdaterte? Eller er det tvert mot slik at ting kommer rask tilbake på sporet igjen så fort pandemien er over og alt blir omtrent som før? DNV-GL har laget et interessant notat med tittelen "The impact of Covid-19 on the energy transition" som vurderer de mer langsiktige effektene av tilbakeslaget vi nå er inne i, og hva det er i den tidligere prognosen som må revurderes. I september kommer den store 2020-rapporten om energiomstilling der dette blir hovedtema.
Notatet er helt tydelig på at det blir langsiktige effekter på energiforbruk og klimagassutslipp, i stor grad på grunn av redusert vekst i verdensøkonomien, men også fordi det sannsynligvis blir noen endringer i hvordan vi reiser og jobber i årene som kommer, som en effekt av pandemien. For å ta det i tur og orden: Økonomien får et stort tilbakeslag i 2020, men DNV-GL spår at dette gapet opp til nivået før pandemien er noe vi vil dra med oss, og at det heller ikke blir tettet innen 2050. Likevel er det slik at verdensøkonomien vil være dobbelt så stor i 2050 som i dag, uten at energiforbruket vil øke tilsvarende. Det kan vi takke teknologien og innovasjonen for. DNV-GL skriver:
"The lingering effects of the pandemic will take the wind out of the sails of the world economy for many years – reducing World GDP in 2050 by 9%, relative to pre-pandemic forecasts. Even with slower growth, however, by mid-century the world economy will still be twice its size today. In contrast, energy demand will not grow. In 2050, it will be about the same as it is today, in spite of a larger population and world economy. This is largely due to significant improvements in energy intensity, but also due to the effects of COVID-19."
DNV-GL skriver at effektene av Covid-19 vil gjøre at energiforbruket i 2050 vil være ytterligere 8 prosent lavere enn det ellers ville vært, noe som betyr at det globale energiforbruket i 2050 vil være på 2018-nivå, selv om økonomien er dobbelt så stor. Dette hendler mest om det økonomiske tilbakeslaget, men der det også noen effekter av at vi kan komme til å oppføre oss annerledes, reise mindre eller jobbe mer hjemmefra enn før? DNV-GL mener at vi også må regne med at det blir slike effekter:
"Improvements in energy intensity will remain the most important factor in reducing energy demand in the coming decades, and the contraction due to COVID-19 comes on top of this. That is as a result of the brakes applied to economic activity generally by the pandemic, as well as some specific sectoral impacts. Lasting changes linked to COVID-19 are mainly behavioural in nature and include the impact of the pandemic on the transport sector, especially aviation, but also on less office work and changed commuting habits, which will result in transport energy use never again reaching 2019 levels. Demand for manufactured goods globally will need almost four years to recover to 2019 levels, and the energy-intensive iron & steel industry, impacted inter alia by lower demand for new office space, may never reach its pre-pandemic heights."
Hvor gode nyheter er så dette for klimagassutslippene og for mulighetene til å nå målene som ble avtalt i Paris-avtalen. Er det slik at vi bør begynne å ønske oss kriser som dette for å redde planeten? Slett ikke, skriver DNV-GL. En mer bærekraftig energi- og klimapolitikk oppnås ikke gjennom ødeleggende kriser, av to grunner. Dels er effektene av pandemien relativt små i den store energisammenhengen, og vi kan ikke ønske oss en ny pandemi en gang i året. Dessuten er de økonomiske og sosiale skadevirkningene alt for store til at dette er bra for verden. DNV-GL skriver:
It should also be acknowledged that emissions have been declining in the first half of this year for the wrong reasons. The coronavirus pandemic is exacting a heavy and tragic toll on lives and livelihoods, increasing poverty and hunger and reducing growth prospects for those that need it most. There is a potential for a much more just and sound energy transition that does not cause the harm and disruption associated with the COVID crisis."
Det blir interessant å se de mer dyptgående analysene i DNV-GLs nye rapport om energiomstillingen i verden som kommer i september. Men jeg antar at vi trygt kan konkludere slik dette notatet gjør, at selv om vi gjør nyttige erfaringer og kan lære av krisen vi er inne i, og det på enkelt områder er slik at vi vil oppføre oss litt annerledes også på lengre sikt, er det andre ting enn krisehåndtering som kreves for å øke tempoet i den lange globale omstillingen i energisektoren.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar