Michael Lewis: The Fifth Risk

Michael Lewis har skrevet den kanskje mest interessante boken så langt om Trump-administrasjonen, og om overgangen fra Obama til Trump. Det er en annerledes bok fordi beretningen om "livet på innsiden" ikke først og fremst handler om personene og konfliktene på innsiden av den innerste kretsen i Det hvite hus, slik for eksempel Michael Wolff hadde som tema i "Fire and Fury", men om hva overgangen har betydd for utøvelsen av noen utvalgte myndighetsoppgaver.

I stedet for å beskrive det politiske spillet i Washington er det selve utøvelsen av viktige samfunnsfunksjoner som er tema. Lewis har gjort et dypdykk i noen utvalgte statlige forvaltningsorganer og som har særlig sentrale roller med ansvar for liv, helse og sikkerhet på viktige områder. Han beskriver hva virksomhetene faktisk gjør, noe som ikke alltid er helt åpenbart i et komplisert samspill mellom forvaltningsnivåer og sektorer, hvordan Trump-administrasjonen gikk frem i månedene etter valget da det var klart at de skulle ta over, og hva som skjedde da de tok over.

I USA er det slik at et politisk skifte etter et valg ikke bare innebærer at noen få politikere i toppen av departementene skiftes ut, mens embetsverkene der og statsforvaltningen ellers består som før, men med nye politiske sjefer. De bytter ut flere nivåer med administrative ledere i departementene og også den øverste ledelsen i underliggende etater. Grenseoppgangen mellom fag og politikk er helt annerledes enn i Norge. Det betyr at veldig mye endres på kort tid og at selve overgangsperioden er svært krevende, der den avtroppende ledelsen må prøve å forberede de innkommende på hvordan oppgaver og utfordringer ser ut.

Michael Lewis tilnærming til å skrive om kompliserte temaer i andre bøker, enten det handler om finanskrise, robotisert aksjehandel eller baseball,  har vært å formidle hva det handler om gjennom å fortelle om spesielt begavede og gjerne litt eksentriske personer som brenner for noe, som gjør noe utenom det vanlige, og ofte går motstrøms. Disse eksentrikerne med idéer som ikke passer er heltene i fortellingen. I denne boken er heltene føderale byråkrater. Ledere med ekstraordinært store og viktige ansvarsområder i samfunnet. Og fortellingen konsentrerer seg virksomheter under tre slike departementsområder: Department of Energy, Department of Agriculture og Department of Commerce, 

Akkurat det utvalget krever en liten forklaring, for i alle tre tilfeller er det slik det inne i disse departementsområdene er noen ansvarsoppgaver og oppgaver som ikke er helt åpenbare ut fra navnene, men som er sentrale for helse, sikkerhet og beredskap. I energidepartementet er et av de største ansvarsområdene  ansvaret for håndtering av kjernefysisk avfall, både fra sivil og militær sektor. I landbruksdepartementet har de ansvar for matvaresikkerheten. Og i Department of Commerce har de ikke bare ansvar for handelspolitikk, men også ansvar for meteorologiske tjenester, blant annet værvarsling, inkludert varsling av flom, orkaner og tornadoer - og klimaovervåkning.

Budskapet i Michael Lewis anekdotiske, men svært leseverdig fortelling om hva som egentlig skjedde ute i disse etatene, er at Trumps folk ikke dukket opp. Og når de dukket opp var de både uforberedte og uinteresserte i det faglige arbeidet virksomhetene driver med. Nå er det jo ikke slik at dette skaper noen samfunnskrise på kort sikt, men Michael Lewis budskap som gjennomsyrer hele boken er at de langsiktige konsekvensene av å være uinteressert i og underinvestere i ledelse, fagkompetanse og datainnsamling på slike områder kan bli veldig store fordi fagkompetansen forvitrer og kunnskapsgrunnlaget svekkes når interessen for datainnsamling og forskning ikke er der.

Har man sans for en velskrevet og pedagogisk fortelling om sammenhengen mellom politiske beslutninger (eller ikke-beslutninger) sentralt og konsekvensene ute i den praktiske virkeligheten, er dette bok som kan anbefales på det sterkeste. Skulle man også ha et litt nerdete forhold til forvaltningens virkemåte og væremåte passer den spesielt godt.