Michael Wolff: All or Nothing

All or Nothing

Michael Wolff har skrevet en fjerde bok om Donald Trump, denne gangen om perioden har ikke var president, det vil si fra han motvillig gikk av som president i januar 2021, etter å ha tapt både valget og kampen om å omgjøre valgresultatet, og til han ble valgt til president på nytt i november 2024.

Etter tre bøker fra Michael Wolff om Trump som president, høres det kanskje rart ut at en bok om ikke-president Trump kan være interessant. Han var stort sett på golfbanen eller på Mar-a-Lago og fortalte de få som ville høre på om hvordan valget ble stjålet fra han. Og vi vet jo hvordan det gikk med alle rettssakene, med nominasjonen, med valgdebattene, mot Joe Biden og Kamala Harris, og så med selve valgresultatet. 

Men det er jo ganske interssant likevel. Ikke utfallet, men hva slags planer og strategier som har vært fulgt, hva slags persongalleri som har omgitt Trump, hvem som oftest gir han råd, hvem som ville og ikke ville være i nærheten, og om det har vært maktkamper. Og det er naturligvis også interessant å få mer innsikt i hva som motiverer og hva som slett ikke interesserer Donald Trump.

Rettssaker og mediestrategi

"All or Nothing" begynner etter at kampen mot valgresultatet i realiteten er over, Joe Biden er blitt president, og Donald Trump har trukket seg tilbake til Mar-a-Lago der spiller golf, messer for gjester som vil høre om at han er blitt frarøvet presidenembetet og for de fleste er ganske uinteressant. Han er også fjernet fra Twitter og Facebook, men skriver på Truth Social, noe svært få leser. Mange i familien velger også å holde god avstand. Det virker rett og slett ikke sannsynlig at Trump skal bli president igjen

Det som i tillegg tynger Trump og hans indre krets er at de må gjennom en rekke rettssaker som han av ulike grunner må har pådratt seg. De er mange, det er litt forutsigbart når de kommer og han har svært dårlige advokater og juridiske rådgivere, noe han selv er den fremste til å slå fast hele tiden. Noe som gjør det enda vanskeligere å rekruttere gode folk. 

Men han må gjennom rettsaker om erstatninger for seksuell trakassering, rettsak for å villedet om sin økonomi, rettsak om ulovlig utbetaling av penger til en stripper og pornostjerne, flere rettsaker om forsøk på ulovlig påvining av valget i 2020, sak i USAs høyesterett om hvorvidt presidentkandidater har en form for immunitet mot å bli tiltalt, for å nevne noen. Saker som med en normal person og presidentkandidat burde gjøre det helt umulig å bli nominert og valgt.

Store deler av boken handler om disse rettsaken, hvoran Trump håndterer dem på sin kaotiske måte, og hvorfor alt oppstyret rundt rettssakene har viker til Trumps fordel. Han formulerer selv strategien slik: "Our legal strategy is our media strategy, our media strategy is our legal strategy". Det som ble tydelig etterhvert som nominasjonen og valget rykket nærmere var at Trump kunne dominere mediebildet totalt, og det egentlig ikke spilte så stor rolle om han vant eller tapte i retten, så lenge han dominerte mediebildet.

Kaos, Boris og Natalie

Persongalleriet rundt Donald Trump er naturligvis også en stor del av boken. Mens familien har en mye fjernere rolle enn i forrige perdiode i det hvite huset, og både Melania og Ivanka helt bevisst holder seg ganske langt unna, er det andre Trump hører på. To ganske eksentriske personer vi hører mye om gjennom boken er Trumps viktigste juridiske rådgiver Boris Epshteyn og hans unge personlige rådgiver Natalie Harp som har fulgt tett på Trump i flere år og var den som foret han med nyhetssaker og tips, og som har forfattet mange av hans meldinger i sosiale medier. 

Natalie Harp var kjent for å ha en egen printer i golfbilen til Trump der hun kunne skrive ut saker hun fant på nettet. Ved å styre informasjonsstrømmen i det daglige har hun kanskje hat mest innflytelse av alle. En rolle ikke helt ulik den Hope Hicks hadde da Trump var president forrige gang. Hope Hicks hoppet av da Trump prøvde å omgjøre valgresultatet, men dukker opp som vitne i Stormy Daniels-rettssaken . Og Wolff reflekterer også litt over hvordan Trump omgir seg med flere unge kvinner som ser ganske like ut, og rett og slett ligner på Melania. Hvor Natalie Harp ble av da Trump vant valget er uklart for meg.

Susan Wiles fra kampanjesjef til stabssjef

Boris Epshteyn skal fortsatt være der som Trumps personlige juridiske rådgiver, sammen med en rekke gamle Trump-venner som kjemper om å ha presidenens øre. Trump er jo kjent for å lytte mest til den siste han snakket med, og da gjelder det å være på rett sted til riktig tid. En aktør som dukker opp underveis i boken er Rupert Murdoch som egentlig slo opp med Trump etter forrige valg, og fikk mediene sine til å bli langt mer negative mot Trump, men det endret seg etter hvert som meningsmålingene gikk Trumps vei. Desutten ville Murdoch ha en valgdebatt på Fox. Også Elon Musk dukker opp helt på slutten av boken, men den fortellingen og kampen får vi nok høre mer om i neste bok fra Michael Wolff

Når det likevel har gått så bra som det har gjort med Trumps organisasjon og valgkampanjse, der det helt klart har en form for stuktur og orden, går mye av æren for det til Susan Wiles, som tidligere har ledet kampanjene til flere republikanere nasjonalt og lokalt, blant annet Ron de Santis, men fra 2021 har hun jobbet for Donald Trump og tilført en struktur og normalitet i staben. I følge boken var det flere kuppforsøk underveis i valgkampanjen, blant annet fra urokråken Corey Lewandowski, Men Wiles har klart å unngå å få sparken av Trump og har til og med klart å bli historiens første kvinnelige stabssjef i det hvite hus. Hun sitter neppe helt trygt, for Trumps stabssjefer har ikke vart spesielt lenge tidligere.

Michael Wolffs metode

Michael Wolff har som nevnt allerede skrevet tre bøker om Donald Trump. Den første het "Fire and Fury" og ble skrevet om det første kaotiske halvåret Donand Trump var president, frem til sommeren 2016. Da hadde Wolff fått en slags flue-på-veggen status i det hvite hus, og etter hvert fikk han bli fordi ingen husket hvem som hadde gikk han tillatelse til å være der. Den andre boken het "Siege" og handlet om perioden frem til ut 2018. Jeg blogget om de to bøkene her og her, og i var i begge tilfeller innom kritikken som har kommet av at det mangler kilder og av at det noen ganger kan være vanskelig å skille Wolffs meninger fra anonyme kilders meninger.

En tredje bok, "Landslide", som jeg har lest, men av en aller annen grunn har glemt å skrive om her på bloggen, handler om tiden frem mot valgnederlaget i 2020 og forsøkene Trump og hans advokater gjorde for å å reversere valgresultatet i etterkant. Vi må antar at kildene i alle tre bøker i stor grad er personer som er eller har vært i kretsen rundt Trump, og som i mange tilfeller har en egen agenda, og kanskje noe de vil hevne. Eller ønsker seg mer makt og innflytelse, og derfor vil fortelle, men ikke vil stå frem. Samtidig er det ingen tvil om at Michael Wolff har svært sentrale og gode informanter flere steder, som i tillegg bruker anonymiteten til noen temmelig ufiltrerte karakteristikker og analyser. Og Michael Wolff er god til å skrive.