Kan et enkelt album være et godt utgangspunkt for større box-set på for eksmpel 60 sanger? Jeg tror det kommer an på hvilken artist det er snakk om og hva slags kreativt sinnelag vedkommende artist har vært i og om det har vært et overskudd av både energi og faktiske innspillinger. Og om kvaliteten på de sangene som var på albumet i utgangspunktet var bra, men risikerer jo å høre noen av sangene i 4-5 ulike versjoner på en slik samling.
Jeg har tidligere skrevet om Bruce Springsteens "The Ties That Bind - The River Collection" med 52 låter knyttet ti innspillingen av The River, som er fantastisk bra. I går skrev jeg om Bob Dylans "Fragments" som er tilnyttet innspillingen av "Time Out of Mind". Her er det 60 sanger, men mindre antall låter totalt og derfor flere gjentagelser. Men likevel en bra samling.
Dagens dypdykk på en lang dag på badestranden, som kan nytes både i Norge og lenger sør for tiden, er David Bowies ekstra låter, alternative innspillinger og liveversjoner fra Hunky Dory, Bowies gjennombruddsalbum som kom ut i slutte av 1971. Denne samlingen heter "Divine Symmetry" og kom ut i 2022. Navnet er hentet fra sangteksten til sangen "Quicksand".
For en god del år siden skrev jeg her på bloggen, i denne spalten, at David Bowie åpenbart ikke hadde et overskuddsmateriele av uutgitte ting i arkivet, for han kom bare med helt ordinære og kjedelige samlealbum, og ikke noe som lignet på det Dylan og Springsteen har gitt ut av store samlinger av rariteter, andre versjoner og uutgitte ting. Akkurat det stemmer ikke lenger, for det har kommet noen enorme Bowie samlinger med musikk fra hans ulike og veldig varierte "tidsepoker". Først ute var Five Years (1969-73) som kom i 2015 med hele 135 sanger, og siden har det kommet flere slike monstersamlinger, som sikkert fortjener plass i denne spalten om en stund.
Men i dag handler det om "Divine Symmetry" som har 72 sanger, fordelt på 4 CDer på den fysiske utgaven. Sangene dokumenterer David Bowies musikalske modning da han jobbet med albumet "Hunky Dory". Fra tidlige og uferdige versjoner, via John Peel-innspillinger på BBC, til live-versjoner og studio-versjoner av sangene som er med på albumet. Denne kronologien gjør at det går fra å være sjarmerende, men litt famlende og uferdig i begynnelsen, til å være sangene omtrent slik vi kjenner fra albumet, pluss en del sanger han spilte på den tiden, men som ikke kom med.
Hunky Dory var i sin tid et forbausende variert og energisk pop-album, som eksperimenterte med ulike uttrykk. Sanger som "Changes", "Oh! You Pretty Things", "Kooks", "Quicksand", "Song for Bob Dylan" og "Life on Mars" er klassikere, ikke bare hos Bowie, men i pop-historien. På første CD får vi tidlige demo-utgaver og kasserte versjoner av noen av disse og en hel del andre sanger. CD 2 er innspillinger hos den legendariske programlederen John Peel i BBC, inkludert små introduksjoner mellom sangene. Det er dobbelt sett, en i mono og en i stereo
Så tar det seg videre opp på CD3 som åpner med an annen BBC innspilling av 7 sanger, hos Bob Harris og deretter et konsertopptak med 14 sanger fra høsten 1971 der også Bowies tidligere hitlåt "Space Oddity" og Velvet Undergrounds "Waiting For The Man" er med. Og så er CD4 promoversjoner, remiksede versjoner, singelversjoner og slikt som ligger helt tett opptid det som kom ut på albumet, samt noen sanger som ikke kom med på albumet. Det inkluderer Jaques Brels "Amsterdam", "Bombers", "Looking for a Friend" og "Tired of My Life". Denne siste skiftet senere navn til "It's No Game" og kom ut på albumet "Scary Monsters" flere år senere.
Og her er lenke til alle tidligere og alle fremtidige bidrag (etter hvert som de kommer) i spalten Lang musikk til lange feriedager.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar