Med uvanlig varme sommerdager gjennom slutten av uken og helgen i stort sett hele Norge, er det på tide med et nytt bidrag i denne spalten med lang musikk til lange dager på stranden. Uansett hvor den stranden er, så inviterer den sannsynligvis til å koble ut ved å lese en bok, gjerne digital, og lytte til digital musikk.
Jeg har egentlig tenkt ganske lenge at jeg burde ta et lite dypdykk i The Specials. Et engelsk band som ble til i Coventry i 1977, samtidig og på mange måter også en del av punk-bevegelsen (de turnerte tidlig sammen med The Clash). Men The Specials var i enda større grad frontfigurene for en britisk two-tone/ska-revival bølge som preget hitlistene.
Frontfigur Jerry Dammers etablerte og et plateselsakp som het 2-tone records der også The Beat, The Selecter og Madness var andre stjerner på 2-tone. Og det handlet ikke bare om musikk, men en gjennomført pakke med dresser, pork pie-hatter og til tider også hviter skjorter og slips. Opprinnelig en gatekultur på Jamaica på 60-tallet, men innvandring derfra til Storbritannia la grunnlaget for en britisk variant av "Rude Boy"-kulturen på slutten av 70-talet.
The Specials holdt på mellom 1977 og 2022, men det var flere pauser, og man kan dele disse årene opp i tre eller kanskje fire ganske distinkte perioder, der samlingen "Stereo-typical - A's, B's and Rarities" tar for seg de to første av disse. Det finnes flere andre samleplater med The Specials, men denne er lett tilgjengelig på Spotify og er en passe blanding av de viktigiste hitlåtene, noen glemte perler, noen alternative versjoner og live-versjoner, og noen rariteter. I alt 46 låter og litt over tre timers spilletid. I sin fysiske versjon er låtene fordelt på tre CDer.
Første CD dekker første fase, glansdagene mellom 1977 og 1981 da The Specials hadde syv singler på rad på topp 10 på hitlisten i UK. Her er de alle: "Gangsters", "A Message to You Rudy", "Rat Race", "Stereotype", "Do Nothing", "Too Much, Too Young og "Ghost Town". De to siste var listetopper, men da "Ghost Town" ble en braksuksess 1981, perfekt timet til opptøyer i London, Bristol, Liverpool og Manchester, var bandet bllitt så internt uenige at tre medlemmer erkærte at de meldte seg ut på direkten på BBCs Top of the Pops brøt ut og startet The Fun Boy Three.
Andre epoke kom da hovedlåtskriver Jerry Dammers døpte om bandet til Special A.K.A. og holdt det gående til omkring 1984 med noen som ble igjen og noen nye, ikke minst Rhoda Dakar og Stan Campbell på vokal. De skulle bli enda mer politiske enn tidligere. Noen like stor suksess ble det ikke, men "Free Nelson Mandela" ble en global hit i 1984 og gjorde The Specials kjent langt utover gamle fans. Det meste av CD2 er ulike varianter av sanger fra disse årene.
Men Jerry Dammers ble lei av at politiske låter ikke fikk den mobiliserende effekten han ønsket og ble politisk aktivist i stedet. Special A.K.A. ble oppløst i 1984. Så kom det riktignok noen gjenforeninger uten Jerry Dammers, først på slutten av 90-tallet og så en runde fra 2008 til 2022 da alle de opprinnelige medlemmen unntatt Dammers var med helt eller delvis, og som til og med resulterte i et nytt studioalbum med originale sanger, "Encore" i 2008.
"Stereo-typical -A's, B's and Rarities" har ikke tatt med denne senere perioden. Samlingen kom ut i 2000, så 2000-tallet kunne den naturlig nok ikke ha med uansett, men heller ikke materiale fra et album og et cover-album på 90-tallet er tatt med. Det tenker jeg er helt i orden. Slutten av CD2 og hele CD3 er i stedet fult opp av remikser, live-versjoner og instrumentaler. Ikke alt i denne delen er like viktig eller like bra, men også er er det ting som bidrar til å gjøre dette til en utmerket samling musikk fra et viktig band som har inspirert og vist vei for mange andre.
Og her er lenke til alle tidligere og alle fremtidige bidrag (etter hvert som de kommer) i spalten Lang musikk til lange feriedager.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar