Forskningsrådet har kunngjort en rekke nye tildelinger av penger til ulike prosjekter nå i juni. Blant annet er det offentligjort at 46 bedrifter får til sammen 411 millioner kroner til ulike innovasjonsprosjekter i næringslivet. På NFDs nettsider kan vi lese mer om denne tildelingen. Der skriver de at:
Jeg ser på oversikten over prosjektene nederst i saken at det er mange spennende prosjekter innenfor olje/gass-sektoren, men også i energisektoren ellers. Mange av prosjektene her, men også ellers, for eksempel innenfor transportløsninger, har en veldig klar klima- og bærekraftsprofil. Jeg ser også på listen at det er noen spennende landbruksprosjekter, for eksempel "Digispek - Digitalt lærende spekepølseprosess". Og et prosjekt for å bruke ny lysteknologi for energieffektiv og kvalitetssikker helårsproduksjon av agurk i Norge. Mens de som er lei av ugress kan se frem til prosjektet "Precision Agriculture Sensor for Weed Species Recognition and Targeted Weed Control."
Forskningsrådet har delt ut mer penger enn vanlig til innovasjonsprosjekter i næringslivet både i 2020 og i 2021. I 2021 er det lyst ut 1,35 milliarder kroner til innovasjonsprosjekter i næringslivet. Forskningsrådet har tidligere i juni innstilt 283 millioner kroner til 27 innovasjonsprosjekter og mer vil komme senere i år.
Så vil sikkert noen lure på hvorfor det skal brukes mer penger på støtte til forskning og innovasjon i en pandemiperiode der inntektene til offentlig sektor er lavere enn vanlig. Svaret på det er at det nettopp i en situasjon med krise er et stort omstillings og innovasjonsbehov som kan bidra til at det næringslivet som kommer ut av krisen er sterkere og mer innovativt enn det som gikk inn i krisen.
En krise er naturligvis ikke noe å glede seg over, men når den rammer oss er det en god anledning til å gjøre ting det er viktig å gjøre uansett, men utnytte det at det finnes ledig kapasitet til å investere i det som skal sørge for fremtidige inntekter. Bedriftene selv må gjøre denne jobben og investere egne penger i disse innovasjonsaktivitetene, men det er fornuftig at staten bidrar gjennom søkbare prosjektmidler slik at investeringene blir større og flere enn det næringslivet klarer å løfte på egenhånd i en krisetid.
Når vi bruker offentlige penger på forskning og innovasjonsprosjekter er det jo nettopp fordi den samfunnsøkonomiske avkastningen er høyere enn den rent bedriftsøkonomiske, blant annet fordi kunnskap og forskning deles av flere, blant annet innenfor næringsklynger, og lever videre også der den enkelte bedrift ikke får full uttelling av investeringene. Derfor har vi konkurransearenaer for å få offentlig støtte til næringsrettet forsking og innovasjon, der de beste prosjektene vinner. I en krisetid er det enda mer kritisk enn ellers av vi lykkes med denne type omstilling, og nedsiden om vi ikke lykkes er større enn vanlig. Derfor er dette lurt og det blir spennende å følge med på om grunnlaget for noen suksesser i årene som kommer ble skapt av dette behovet for å innovere mer da pandemien traff oss.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar