England - Tyskland

Det er en del fotballhistorie som kan trekkes frem når England møter Tyskland i åttendelsfinale i EM. Ikke det at de har møtt hverandre så ofte i mesterskap, men de kampene som har vært har vært viktige, og svært smertefulle, særlig for England. 

Det er ikke uten grunn at det heter "30 years of hurt" i den beste fotballsangen som er skrevet. Men 30 år er etter hvert blitt til 55 år med smerte. Og er det noen lærdom England bør ta med seg til kveldens kamp er det kan bli veldig jevnt og at Tyskland aldri gir opp. Og at de for all del må unngå en straffekonkurranse.

De første to legendariske oppgjørene mellom Vest-Tyskland og England i min levetid (så vidt) var VM-finalen i 1966 da England vant 4-2 etter ekstraomganger og i kvartfinalen i VM 1970 der England ledet 2-0, men til slutt tapte 2-3 etter ekstraomganger. Man kunne ikke vite det allerede da, men VM-finalen på Wembley i 1966 har blitt det store unntaket, mens den tapte kampen i VM i 1970 var et forvarsel om det som ble det normale. I ettertidens forklaringer av hvordan det ufattelige kunne skje, at England kunne tape, er keeperlegenden Gordon Banks forfall på grunn av akutt matforgiftning den mest. brukte. Stakkars Peter Bonetti som brått måtte overta plassen i mål fikk aldri mer spille for England.

Så gikk det helt til 1990-tallet før det var noen nye legendariske kamper. Men litt før det, i VM i 1982, møttes de i et gruppespill nummer to, som ble spilt i stedet for kvartfinaler, der det ble 0-0. Et ganske godt engelsk lag spilte også 0-0 mot Spania, og måtte slå Tyskland, men det ble Tyskland som slo Frankrike i semifinale og gikk til en finale der de ble overkjørt av Italia og Paolo Rossi.

På 1990-tallet var det derimot to store seminfinalemøter mellom England og Tyskland, der Tyskland vant begge etter ekstraomganger og straffekonkurranse. Først i Italia-VM i 1990, i Roma i en kamp som hadde alt, inkludert Gazzas tårer da han forstod at det gule kortet ville gjøre at han ikke kunne spille i finalen. Deretter i EM i 1996, på Wembley, da Tyskland ikke lenger var Vest-Tyskland, og der England utrolig nok scoret på de fem første straffene, men Gareth Southgate bommet på straffe nummer seks og England var ute likevel fordi Tysland scoret på alle seks straffer.

Etter 1996 møttes England og Tyskland i EM i 2000, der England vant 1-0, men begge ble slått ut i gruppespillet og  de møttes i samme kvalifiseringsgruppe til VM i 2002 der de vant en kamp hver (England vant 5-1 borte, noe som tente et nytt stort håp om engelsk suksess)og begge gikk til VM. Men i mesterskap møttes de ikke igjen før i VM i 2010 der Tyskland vant 4-1, i en kamp som er best husket i England for at dommeren ikke godkjente et mål der Frank Lampard skjøt i tverrliggeren og ned på streken, og der dagens målteknologi ville sørget for godkjent scoring.

Nå er det tid for revansje igjen, kanskje først og fremst for det triste tapet i semifinalen i 1996. Men da bør det helst ikke bli straffekonkurranse.