De fleste av oss har det vel slik at selv om det ikke var all musikk vi likte i ungdomstiden som har holdt seg like godt, så er det som virkelig var bra dengang verdt å ta frem igjen, gang etter gang, også i dag. Jeg har det slik med flere band fra sent 70-tall og fra 80-tallet. Og blant mine tidlige favoritter var Blondie. Det begynte for min del med albumet "Parallell Lines", et album som kom da jeg var 13 år, i 1978, et album som har blitt stående som et av de viktigste i USAs "new wave"-bølge.
Albumet etter het "Eat to the Beat", og kom i det fantastiske musikkåret 1979. Albumet var ikke like tidløst klassisk som "Parallell Lines" året før, og var kanskje starten på en leting etter en ny retning som bandet aldri fant. Men det hadde også med megahitene "Dreaming" og "Atomic". Og hører man albumet på nytt i dag er det flere gode sanger, blant annet "Accidents Never Happen":
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar