Energiforbruk, inkludert elektrisistetsproduksjon, oppvarming av bygg og energibruk i transportsektoren, utgjør omkring 70 prosent av verdens utslipp av CO2. Derfor er jobben med å ytterligere frikoble veksten i utslipp fra veksten i energibruk noe av det mest sentrale for å beksjempe klimaendringer. Verden trenger mer energi, men langt mindre utspill.
Ser vi på utviklingen de siste årene er det lyspunkter. Den såkalte CO-intensiteten, hvor mye utslipp det er pr energienhet faller. I den rike delen av verden flater energiforbruket ut, mens de tilknyttede utspillene har falt mye de siste ti årene. The Economist skriver i siste nummer om disse sammehengene:
Energy-related emissions, which include those produced by electricity generation, heating and transport, account for more than 70% of the world’s industrial CO2 pollution. The stall seems to have been caused by a decline in coal use, particularly in rich countries, combined with an increase in the use of renewable power. As a result of this the CO2-intensity of electricity generation—a measure of how much of the gas is emitted per kilowatt-hour of juice produced—fell by nearly 6.5%, to 340 grams of CO2 per kilowatt-hour. It had already been falling, but this is three times the average for the past decade. Such declines more than offset the effect of increased electricity production.
Det betyr at kappløpet fortsetter, mellom stadig mer miljøvennlige måter å produsere energi, og stadig mer effektiv energiutnyttselse på den ene siden, og en befolkning i utviklingsland som stadig trenger mer energi. Det er som artikkelen nevner noen lyspunkter i det som skjer nå, men vi er avhengige av at de smarte, fornybare og energieffektive løsningene for å en enda mer sentral plass fremover.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar