7 prosent av BNP i studiegjeld

Nei, det handler ikke om Norge. Vel kan mange enkeltpersoner ha skaffet seg høye studielån, men når vi har gratis høyere utdanning er det naturligvis ikke sammenlignbart med land der studielånet skal dekke høye skolepenger i tillegg til utgiftene til livsopphold.

Det er USA som er kommet i den situasjonen at samlet studiegjeld nå er over syv prosent av BNP. Studiegjelden i USA er til sammen blitt høyere enn kredittkortgjeld og billån. The Economist har skrevet om dette i artikkelen "How the next president should fix America’s student-loan problem", og konstaterer at:

"America’s total student debt, at over $1.5trn, is larger than the national borrowing of most countries. It has quintupled in size since 2004, overtaking both borrowing on credit cards and car finance. This growth is often presented as evidence of a crisis. But the rise in total debt, though arresting, is not the real problem. It largely reflects increased borrowing by graduate students, such as budding lawyers, who will go on to be high earners. And 92% of student debt is owed to the federal government, meaning defaults pose no risk to the financial system (see article). The real problem is that 11m Americans, many poor and non-white, and many duped into studying for worthless degrees, struggle to repay even modest debts."

Et tema i valgkampen har det naturligvis også blitt, der stort sett alle de demokratiske presidentkandidatene har laget en plan for å avskrive eller nedskrive deler av den delen av studiegjelden mange har til den føderale regjeringen. The Economist erkjenner problemet med den store gjelden, men er skeptisk til fordelingsvirkningen av flere av forslaget. Og kanskje er hovedproblemet at mange studenter betaler for mye for nokså middelmådige utdanningstilbud.