Klar for ny klarspråkpris

Da den mangeårige litteraturkritikeren i Dagbladet Cathrine Krøger begynte på sykepleiestudiet ved Høyskolen i Oslo og Akershus fant hun ut at hun skulle anmelde lærebøkene sine. I litteraturtidsskriftet Prosa oppsummerte hun sine nokså urovekkende funn, og slo allerede i første setning fast at:

"En kikk på førsteklassepensum for sykepleie gir et gløtt inn i en så jålete og kvasiakademisk fagdisiplin at forfatterne umulig kan skjønne hva de egentlig skriver."

Aftenposten leste artikkelen og skrev om "Kvasi-akademisk ordgjørme".  Men så vet vi jo at det ikke bare er i lærebøker om sykepleie man sliter med å praktisere prinsippet om at det enkle er det beste. Fagfolk innenfor mange ulike fagdisipliner kan komme i skade for gjemme seg bak uforståelige ord og faguttrykk. Det samme gjelder brev, rundskriv og nettsider i det offentlige som noen ganger er formulert slik at det er mer eller mindre umulig å forstå hva som er ment. Til stor frustrasjon for innbyggere og næringsliv som prøver å finne ut hva myndighetene egentlig spør om og til stor frustrasjon for ansatte i offentlig sektor som må bruke mye tid i telefonen for å svare på spørsmål fra fra folk som lurer på hva setningene egentlig betyr.

Derfor gjennomføres det et systematisk arbeid med klarspråk i offentlig sektor. Klart språk skaper en enklere hverdag for innbygger og næringsliv, det fjerner tidstyver for de ansatte i stat og kommune og det bidrar også til at vi kan kutte unødvendige kostnader fordi tiden kan brukes på andre oppgaver enn å forklare hva en setning betyr.

Et av virkemidlene for å motivere til et mer systematisk arbeid med klarspråk er Klarspråkprisen, som i år vil bestå av en pris for klarspråk i staten, en  klarspråkpris for beste kommune, som er ny av året, en temapris som i år handler om formidling av negative nyheter og en pris til "årets trekkhund" i klarspråkarbeidet. Kandidater til prisen kan nomineres til og med 21. oktober.

Vinnerne av klarspråkprisene for 2016 skal skal pekes ut av en ekstern jury som skal ledes av nettopp Cathrine Krøger, hun som har gått til kamp mot "ordgjørme" i lærebøker. Vi må vel regne med at hun finner noen eksempler på både jålete og kvasi-akademisk ordgjørme når hun leser offentlige rundskriv i sitt arbeid som juryleder, men hovedhensikten med prisen er å løfte frem de gode eksemplene. De virksomhetene i både stat og kommune som på å systematisk måte har tatt tak i utfordringen med ugjennomtrengelig språk og fått til endringer. Cathrine Krøger er i hvert fall klar og tydelig på hvor viktig hun mener at  Klarspråkprisen er:

- Dette er både stas og meningsfylt, sier Cathrine Krøger. - Prisene er et effektivt redskap i arbeidet med å rense språket for mye av den tåketalen som omgir oss. Krøkkete språk er ikke bare en irriterende tidstyv, men skaper også en avmakt som kan virke lammende, sier den nye jurylederen.