søndag 18. september 2016

Er vi i ferd med å passere bunnen?

Det er noe som heter at det er vanskelig å spå - særlig om fremtiden. Men i uken som gikk kom det noen interessante forsøk på å spå om norsk økonomis fremtid, i form av nye analyser fra Statistisk Sentralbyrå. De kan leses i kvartalstidsskriftet "Økonomiske Analyser" og handler om oppdateringer av konjunkturtendensene internasjonalt og i Norge. Leser man side 16-34 i Økonomiske Analyser 4/16 får vi som liker slikt en solid dose tabeller, grafer og analyse som søker å svare på det store spørmålet: Når vil det snu i Norge?

I Dagens Næringslivs artikkel om konjunkturrapporten slår de fast i overskriften at "SSB: Bunnen etter oljenedturen nærmer seg". Den gir et godt sammendrag av de hovedtrendene SSB mener er forklaringen på at vi er i ferd med å passere bunnen og at BNP-veksten i fastlands-Norge igjen vil klatre over 2 prosent årlig fra neste år.

Nå må man alltid minne om at det er umulig å vite helt sikkert hvordan fremtiden vil bli, også på det økonomiske området. Det er mange usikkerheter, ikke minst i politikk og markeder internasjonalt, som gjør at det aldri er mulig å treffe helt nøyaktig. Samtidig sier disse analysene mye viktig om sannsynligheten for at utviklingen skal gå den ene eller andre veien, basert på alle den kunnskapen vi tross alt har om ulike forhold som påvirker økonomien vår. I artikkelens innledning går SSB rett på sak og skriver at:

"Konjunkturbunnen etter oljenedturen nærmer seg. Oljeprisen har kommet klart opp fra svært lave nivåer tidlig i 2016, men de negative impulsene fra petroleumsvirksomheten er fortsatt store. Etter om lag nullvekst gjennom andre halvår i fjor, har veksten i fastlandsøkonomien tatt seg litt opp gjennom første halvår i år. Økningen i aktivitetsveksten i 2. kvartal er blant annet en følge av at investeringene i fastlandsnæringene har vokst samtidig som vi har hatt en markert økning i boligbyggingen."

Hva så med arbeidsledigheten? Er det ikke slik at den vil fortsetter å øke? Ikke i følge SSB. De skriver at den sterke veksten i ledighet kom tidlig i denne nedgangsperioden, da oljeprisene falt kraftig for to år siden, men at det de siste månedene har vært en utflating i ledigheten. SSB skriver:

"To år med konjunkturnedgang har økt arbeidsledigheten målt med arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) med 1,5 prosentpoeng til 4,8 prosent. Det meste av ledighetsøkningen kom tidlig i nedgangskonjunkturen og økningen i inneværende år har så langt bare vært på 0,2 prosentpoeng. Målt med NAVs tall for registrerte helt ledige stoppet økningen opp allerede i fjor høst, og det har vært et lite fall gjennom de siste seks månedene."

Den lange artikkelen går inn i mange ulike områder og forklarer hvorfor SSB venter en kraftig vekst i boligbygging og i kraftsektoren, mens det på andre områder er mer moderate utsikter. Isolert sett er det jo slik at lavere oljepris og mindre eksport av olje og gass medfører en kronesvekkelse som andre deler av næringslivet nyter godt av, ikke minst annen industri. Problemet er imidlertid at de samme internasjonale forholdene som gir lavere oljepris også gir lavere etterspørsel etter andre varer. Og det er i følge SSB ikke så mye drahjelp å hente. Den internasjonale oppgangen er i øyeblikket ganske svak, noe som også påvirker etterspørselen etter norske varer og tjenester.

I den politiske debatten hjemme er det naturligvis oppmerksomhet om hvordan regjeringens økonomiske politikk påvirker både sysselsettingen og omstillingsevnen. Alle (med et mulig unntak for NRK) forstår at det ikke er alt politikere kan gjør noe med, Når oljeprisen går fra 120 dollar for et oljefat til under 30 dollar har det dramatiske følger for en stor del av privat sektor i Norge som opplever at store deler av etterspørselen faller bort. Men SSB slår fast at den økonomiske politikken som føres virker og har gjort nedgangen betydelig mindre enn den ellers ville vært:

Den økonomiske politikken har gitt vesentlige bidrag til at oljenedturen ikke har ført til en enda mer betydelig nedgang i norsk økonomi. Styringsrenta er satt ned med 1 prosentpoeng gjennom de to foregående årene, sist i mars. Utlånsrentene husholdningene står overfor har falt vel så mye som sentralbankens styringsrente. Lavere renter har stimulert investeringene – spesielt i bolig – men også bidratt til kronesvekkelsen som har stimulert ute- og hjemmekonkurrerende virksomhet.

Det offentlig politikk kan bidra med ut over dette er å fremskynde tiltak som gjør at nedgangen blir mindre kraftig, blant annet ved å bygge og vedlikeholde infrastruktur og bygg som stat og kommune selv har ansvar for. Vi kan dempe effektene av oljenedturen ved å gjennomføre store utbyggingsprosjekter som Johan Sverdrup og sørge for at oljeindustrien fortsetter å få tilgang til nye prosjekter. Og offentlig politikk kan stimulere til mer entreprenørskap, flere gründerbedrifter og bedre virkemidler for innovasjon og forskning, slik regjeringens gründerplan beskriver, slik at vi får flere lønnsomme ben å stå på når olje- og gassproduksjon tar mindre plass.