tirsdag 13. september 2016

SkatteFUNN virker

For noen måneder siden publiserte Norges Forskningsråd sin Årsrapport for SkatteFUNN 2015. Jeg fant den frem igjen i dag i fordi jeg var på jakt etter noen oppdaterte tall og ble igjen minnet på hvor viktig og vellykket SkatteFUNN har blitt etter at denne skattefradragsordningen for forskning og utvikling i næringlivet ble etablert i 2002.

Noe av det som er bra med en generell skattefradragsordning for næringrettet forskning og utvikling er at det er bedriftenes styrer og ledere som bestemmer hva de vil satse på, ikke staten som plukker vinnerbedrifter eller vinnerbransjer gjennom tematiske satsinger. I dag er SkatteFUNN det klart største virkemiddelet for å stimulere til næringsrettet forskning, og både rammene for ordningen og størrelsen på prosjekter som kan få støtte har økt betydelig under den sittende regjeringen. Og dette har hatt effekt. Dette er hva direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet skriver i forordet til årsrapporten for SkatteFUNN:

"Stadig flere bedrifter søker SkatteFUNN, og ordningen virker. På hver sin måte viser tre ulike evalueringer og undersøkelser at SkatteFUNN virker; en ny norsk evaluering av næringsrettede virkemidler, en internasjonal sammenligningsstudie og en fersk brukerundersøkelse hos SkatteFUNN-kundene. Dette er vi i Forskningsrådet stolte over å bidra til. SSB publiserte nylig at SkatteFUNN-ordningen er bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsom: 1 million kroner i SkatteFUNN-støtte gir 1,8 millioner kroner i verdiskaping og i underkant av 2 årsverk for etablerte bedrifter. SkatteFUNN har også hevdet seg i toppen i en sammenligning EU-kommisjonen har gjort av incentivordninger for forskning og utvikling i næringslivet i 31 land."

I årsrapporten kan vi lese at det er 5819 aktive prosjekter i SkatteFUNN, med budsjetterte prosjektkostnader på 20 milliarder kroner og budsjetterte skattefradrag på 3,5 milliarder kroner. I 2015 kom det 3662 nye søknader, en økning på 25 prosent fra året før. 84 prosent av prosjektene ble godkjent.

Ser vi på hvordan SkatteFUNN-prosjektene fordeler seg på ulike sektorer ser vi at det er et stort mangfold, men det er likevel noen områder som peker seg ut. Ser vi på de 3,5 milliardene staten bidrar med som skattefradrag i SkatteFUNN går 715 millioner til IKT-sektoren, 503 millioner til petroleum, 370 millioner til marin/sjømat, 327 millioner til helse, 237 millioner til maritim næring, 218 millioner til jordbruk/matproduksjon og 206 millioner til bygg og anlegg. I tillegg er både energi, transport, miljø og metall også med på listen. Nå er det imidlertid enda flere IKT-prosjekter i SkatteFUNN enn denne listen kan gi inntrykk av, for i tillegg til IKT-sektorens egne prosjekter handler utvikling og innovasjon i mange andre sektorer, i alt fra reiseliv til sjømat og bygg og anlegg, ofte også om IKT-utvikling. Et eget vedleggskompendium (man finner en lenke her) viser hva slags forskningsmessige fagområder som inngår i SkatteFUNN-prosjektene i de ulike sektorene.

Dette statistikkvedlegget har også en del spennende geografisk statistikk som viser hvordan det i hele Norge er slik at mange sektorer er representert og vi har et bra mangfold, men der det også er slik at noen næringer er betydelig større enn andre i deler av landet. IKT-sektoren er klart størst i Akershus, der petroleum er på andreplass, i Oslo, der helse er på andreplass, i Buskerud, der bygg og anlegg er på andreplass, i Vestfold der maritim er på andreplass og i Østfold, der jordbruk er på andreplass.

I Rogaland er petroleum ikke overraskende den klart største SkatteFUNN-sektoren, med 260 av 648 prosjekter. Petroleum er også størst i Vest-Agder og Telemark. Marin/sjømat er største sektor i Hordaland (knapt foran petroleum), Sør Trøndelag (knapt foran IKT), Finnmark,Troms, Møre og Romsdal, Nordland og Nord-Trøndelag. I Aust-Agder er maritim største sektor, mens i Hedmark er det jordbruk.

Så må man huske at SkatteFUNN ikke er for alle, men et virkemiddel for noen av de mest innovative i næringslivet, der prosjektene skal handle om forskning, innovasjon og omstilling. De som bruker SkatteFUNN mest er små og mellomstore bedrifter. 84 prosent av bedriftene som brukte SkatteFUNN i 2015 hadde under 100 ansatte og en tredjedel av bedriftene som søkte hadde ikke brukt SkatteFUNN før. Derfor er det gledelig å se at ordningen brukes aktivt av bedrifter i mange ulike sektorer.