Enklere offentlige innkjøp

DN: Anbudsgrensen heves

Da Dagens Næringsliv sommeren 2014 gikk til frontalangrep på reglene og formalitetene rundt offentlige anskaffelser sa en av regelverkets forfattere at "Vi har skapt et monster". Det var kanskje å sette ting på spissen, men det er ingen tvil om at regelverket har vært svært komplisert, lite fleksibelt og ganske upopulært både i bedriftene og i offentlig sektor.

I offentlige virksomheter har mange pekt på at byråkratiet rundt anskaffelser er en av de aller største tidstyvene som stjeler tid fra andre oppgaver. Og i næringslivet har de små og mellomstore bedriftene klaget over at det har vært for komplisert å delta i anbudskonkurranser. Kreative og kunnskapsintensive bedrifter har klaget over at det den lave terskelverdien for full anbudskonkurranse etter EØS-regelverket har gjort at kostnadene ved å delta i konkurransen ikke står i forhold til gevinsten.

I fjor sommer sa derfor næringsminister Monica Mæland at hun ville gå løs på dette monsteret. Det betyr naturligvis ikke at vi skal være uten et godt og tydelig regelverk. Når det offentlige hvert år kjøper inn varer og tjeneste for over 400 milliarder kroner er det ekstremt viktig å ha et klart regelverk som sikrer åpen anbudskonkurranse, hindrer lukkede prosesser og forebygger korrupsjon, slik at næringlivet opplever at det er konkurranse på like vilkår. Men det er særlig to ting det har vært viktig å gjøre noe med og som regjeringen nå følger opp gjennom noen nye forskrifter som trer i kraft fra 1. januar 2017:

For det første har det vært viktig å forenkle det kompliserte regelverket rundt de minste anskaffelsene slik at byråkratiet og tidsbruken ikke blir helt urimelig og slik at vi kan bruke full pakke med EU-regler bare på de større innkjøpene, slik det er i EU-landene. Dette sikres nå gjennom to endringer, Den ene er allerede gjort gjennom en lovendring som slår fast at anskaffelserregelverket gjelder for anskaffelser over 100 000 kroner. I de nye forskriftene er det i tillegg bestemt at terskelverdien for når innkjøp skal følge EU-prosedyrene heves fra 500 000 kroner, der de har ligget siden 2005, til 1,1 millioner kroner. NFD skriver i sin pressemelding at:

"Den nasjonale terskelverdien øker fra 500 000 kroner til 1,1 millioner kroner. Det betyr at innkjøp under 1,1 millioner kroner ikke lenger må kunngjøres og følge detaljerte regler. Det betyr en betydelig forenkling for flere tusen anskaffelser hvert eneste år. Innkjøp under terskelverdien må likevel fortsatt følge grunnleggende krav til konkurranse og likebehandling, og det offentlige må kunne dokumentere hvordan konkurransen er gjennomført."

Dette med krav til konkurranse, åpenhet og likebehandling er selvfølgelig helt sentralt for å sikre at man ikke kaster bort skattebetalernes penger på unødvendig dyre varer og tjenester, og i verste fall risikerer korrupsjon, men disse hensynene kan ivaretas også uten de mer rigide formalkravene som gjelder for innkjøpene over terskelverdien. Da vil vi få en fleksibilitet som gjør at vi buker mest tid på det som er vanskeligst og mindre tid på det som er lett.

For det andre har det vært viktig å også øke fleksibiliteten i innkjøpsprosessen for anskaffelser over terskelverdien ved å ha et regelverk som gjør det mulig for innkjøperne å forhandle med leverandørene etter at fristen for å levere inn anbud har gått ut. Det betyr ikke at det er noe mål å bruke mye tid på dette og det er helt klart en fordel om alt er klart og tydelig nå tilbudene kommer. Problemet er at ikke alt kan detaljspesifiseres på forhånd, I kompliserte anskaffelser kan det oppstå et behov for å unngå feil og mangler, et ønske om å presisere ting, eller rett og slett være et behov for at det gjennomføres en mer innovativ anskaffelse enn det en prosess uten dialogmulighet tillater. NFD skriver:

"For innkjøpene som fremdeles må kunngjøres nasjonalt, innføres en ny og enklere prosedyre. Forhandlingsforbudet fjernes. Nye regler åpner for at leverandører og oppdragsgivere kan gå i dialog når det er behov for det for å få en god anskaffelse."

Hvem er så vinnere med dette nye og mer fleksible regelverket for offentlige anskaffelser? Den mest åpenbare vinneren er alle de offentlige virksomhetene som har pekt på anskaffelsesreglene som en av de store tidstyvene i hverdagen. Ved å forenkle prosessen for de mindre anskaffelsene kan man kutte kostnader og bruke ressursene et annet sted, eller rett og slett klare seg med mindre. En annen vinner er småbedrifter som ikke har tid og ressurser nok til å delta i anbudskonkurranser hvis de administrative byrdene er for store eller ikke når opp når dokumentasjonskravene går ut over det som er relevant for jobben som skal utføres. Og sist men ikke minst vinner konkurransen. Når regelverket som skal sikre konkurranse blir for byråkratisk og formalistisk blir sluttresultatet at færre deltar i konkurransen, Derfor er det nye og forenklede anbudsregelverket som sikrer mer konkurranse gode nyheter også for skattebetalerne

I tillegg er det sendt ut på høring en forskrift fra Kunnskapsdepartementet om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger ved offentlige anskaffelser over terskelverdien. Dette kravet vil gjelder både for norske og utenlandske leverandører. Det gjør at regelverket for offentlige anskaffelser også vil bli et viktig redskap for å øke antall lærlingeplasser, og dermed også et bedre verktøy for å støtte opp om seriøse arbeidsgivere og bekjempe arbeidslivskriminalitet.