lørdag 10. september 2016

Utkast til nytt partiprogram

Jeg har vært så heldig at jeg har fått være med i den fine gruppen som det siste året har arbeidet med å skrive et nytt partiprogram for Høyre, det vil si den politikken Høyre går til valg på å gjennomføre i neste stortingsperiode, 2017-2021. Og fordi Høyre sitter i regjering nå, og vi har tenkt å fortsette i fire år til, skjønner jo alle at dette arbeidet er veldig viktig. Vi har et stort ansvar for å beskrive både hva de viktigste utfordringene er og hvordan Høyres svar skal være.

Programkomiteen er nå kommet til den fasen der vi har fått tusenvis av sider med innspill, reist rundt i landet og bedt om synspunkter, og hatt timevis med gode diskusjoner i programkomiteen, noe som gjør at vi har lagt frem et førsteutkast til nytt partiprogram. Ikke det ferdige programmet, men et utkast som skal diskuteres både innad i partiet og utad, slik at vi kan lage et nytt program i forkant av landsmøtet til våren. Og så er det landsmøtet som gjør de endelige beslutningene om hva Høyre skal mene.

Jeg synes vi har klart å produsere et spennende og godt førsteutkast til program som burde være et bra grunnlag for diskusjoner. Jeg kommer nok til å blogge litt fremover om noen av de temaene vi løfter frem og der vi foreslår noen nye virkemidler og tiltak. Det er mye som fortjener og og bli nevnt, både politikk for å stimulere til norsk eierskap i bedrifter, tiltak for å få flere fra passivitet og inn i jobb, modernisering av offentlig sektor og en teknologioptimistisk og markedsbasert vei til det grønne skiftet. Bare for å nevne noen få av de mange temaene der programkomiteen legger frem forslag om Høyres politikk for årene som kommer.

Men jeg tenker noe av det aller viktigste å si noe om nå er hvorfor dette programmet i sitt toneleie skiller seg litt ut fra programmet Høyre vant valget på i 2013. Og som gjør at noen kommer i skade for å kalle programmet mer "tannløst" og forsiktig enn det som ble laget i forkant av forrige valg. Det stemmer ikke. Programmet er enda mer tydelig på at vi trenger mer omstilling i både offentlig og privat sektor fremover. Men det er mer snakk om trygghet og sikkerhet i dette partiprogrammet. . Det er særlig to grunner til det:

Den ene er at omgivelsene våre, de ytre tingene vi påvirkes av og som utgjør rammebetingelsene for å drive politikk i Norge, skaper mer bekymring enn de gjorde for tre år siden. Oljeprisen er betydelig lavere, ledigheten er høyere, flyktningetilstrømningen har økt og den sikkerhetspolitiske situasjonen er mer krevende. Det stiller enda større krav til å prioritere de helt grunnleggende oppgavene i politikken,som et modernisert og sterkt forsvar, en streng, men rettferdig flyktningepolitikk og en politikk for å skape flere arbeidsplasser i privat sektor. Vi må skape verdiene før vi kan begynne å dele dem. Og vi må bli enda mer opptatt av å få best mulige resultater av den innsatsen vi setter inn når vi skal løse ulike problemer.

Den andre grunnen er at Høyre nå er i regjering og allerede er i ferd med å gjennomføre en rekke reformer og omprioriteringer som ble beskrevet i det forrige partiprogrammet. Mye er allerede gjennomført, noe er igangsatt, men tar tid å iverksette. Mange av disse reformene var overmodne, men nettopp derfor er det viktig å holde fast på den nye kursen som ble lagt opp etter åtte år med rødgrønn regjering. Den viktigste jobben nå er å gjennomføre alt det vi har sagt at vi skal gjennomføre på en ordentlig måte, ikke å finne på veldig mange helt nye ting.

Vi må tydeliggjøre at det i en situasjon med lavere oljeinntekter til offentlig sektor og økte behov i helse- og omsorgssektoren på grunn av flere eldre, ikke er slik at vi kan bruke penger på alt samtidig. Vi må prioritere hardere og frigjøre ressurser til de prioriterte oppgavene ved å effektivisere, jobbe smartere og bygge mer kunnskap og kompetanse, Utkastet til nytt partiprogram beskriver hva si skal gjøre for å lykkes med dette.