"Siste kvartal ble det gitt tillatelser til et høyere antall nye boliger enn noen gang siden år 2000. De nye boligtallene er knallsterke: - Det ble gitt igangsettingstillatelse til bygging av 9.800 boliger (...) 25 prosent flere boliger enn samme kvartal i 2015, skriver Statistisk sentralbyrå."
Så minner Nettavisen oss også om at vedtatte igangsettingstillatelser ikke alltid er det samme som at utbyggerne setter i gang. Noen ganger er det slik at myndighetene gir tillatelse, mens utbygger velger å vente litt, for eksempel på at konjunkturene skal bli bedre. Går man inn i SSBs statistikkbank vil man imidlertid se at det også bygges mer enn før. 3 808 igangsatte boliger i juni er et rekordhøyt nivå og det høyeste månedstallet noen gang på de 25 årene denne statistikken omfatter.
Ser vi på statistikken over hvor i landet de 9800 nye igangsettingstillatelsene ble gitt ser vi at det var flest i Akershus, Oslo og Hordaland. SSB skriver på sine nettsider at:
Ser vi på igangsettingstillatelsene i det enkelte fylke, er det Akershus som ligger på topp. Der ble det gitt igangsettingstillatelse til bygging av 1 237 boliger i 2. kvartal 2016. Deretter kommer fylkene Oslo og Hordaland med henholdsvis 1 192 og 1 022 boliger.
Det er befolkningsvekst i Norge, særlig i de største byene, og høy etterspørsel etter boliger. Som vanlig gjør dette at venstresiden forslår ulike ting staten bør gjøre for å regulere etterspørselen, gjennom økt boligskatt og statlig prisregulering eller planøkonomiske tiltak på tilbudssiden i form av lover som tvinger kommunene til å bygge et bestemt antall boliger eller andre mer eller mindre fantasifulle byråkratiske innretninger.
Felles for slike forslag er at de glemmer at man ikke kan skattelegge seg til eller prisregulere seg til nok boliger. For å få nok boliger til en akseptabel pris må det bygges mer. Derfor har regjeringens politikk vært å legge til rette for raskere og enklere boligbygging, blant annet ved å få en enklere og raskere behandling av plan- og byggesaker og forenklinger i regelverket som gir lavere kostnader. Tiltakene som er gjennomført ble beskrevet i Strategi for boligmarkedet som regjeringen laget i 2015.
Er det så slik at alt er i orden? Tallene viser at det nå går i riktig retning, men det er fortsatt slik at enkelte ting kan bli bedre. Det er for eksempel stor forskjell på hvor flinke kommunene er til å få frem gode boligprosjekter og hvor lang tid de bruker på å behandle plansaker og byggesøknader. Det er også slik at det har vært for svak sammenheng mellom store statlige investeringer i kollektivtransport og krav om at det må bygges boliger i tilknytning til nye kollektivknutepunkter. Her blir de nye bymiljøavtalene mellom staten og kommunene som skal sikre en god utvikling av transportinfrastrukturen og byutviklingsavtalene, som vil legge føringer for arealbruken i de fire største byene, være viktige verktøy for å sikre at det bygges nok boliger der etterspørselen er høyest.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar