mandag 22. august 2016

Den politiske festivalen i Arendal

Det skal godt gjøres å si noe om forrige ukes Arendalsuke som ikke allerede er sagt. Jeg ser noen er kritiske fordi uka er dominert av ansatte i ulike interesseorganisasjoner og deres agenda, fordi næringlivet har rykket inn og stjeler litt av oppmerksomheten fra organisasjonene eller fordi PR-byråene har rykket inn og er tungt tilstede.  Det er med andre ord lobbyister og deres særinteresser som dominerer, ikke helheten. Og definitivt ikke vanlige innbyggere, skattebetalere og velgere.

Jeg tror kritikken bommer litt på mål. Det er helt riktig at skal godt gjøres å finne noen på et politisk møte under Arendalsuka som ikke allerede har bestemt seg for et parti, Og at det er minst like vanskelig å finne noen som er uten medlemskap i noen forening og er på leting etter noe nytt å fylle fritiden med, Med 540 møter om nesten alle temaer det er mulig å ha møter om, er det ikke mangel på ting å engasjere seg i som preger de man møter i Arendal. Noen vittige personer jeg møtte der mente dessuten at det egentlig er helt unødvendig at Dagsnytt 18 kringkaster debattene sine til hele landet fra Arendal fordi når alle de faste lytterne allerede er i Arendal hadde det holdt med en stor høyttaler innerst i Pollen.

Det er ikke i Arendal partiene treffer usikre velgere eller der organisasjonene overtaler de passive til å bli aktive. Det som skjer i Arendal er noe jeg tror er helt unikt nordisk, der toppolitikere, ledere og tillitsvalgte i arbeidslivsorganisasjoner, sentrale folk i ulike saksorganisasjoner, næringslivsledere, profesjonelle lobbyister og stort sett alle deler av media møter hverandre i en en veldig uformell setting. Der folk man trodde det er helt umulig å få kontakt med går rundt og snakker med alle, og til og med slår seg ned ved et kafébord og tar en prat når noen spør.

I denne versjonen av den nordiske modellen kan en statsråd, en fagforeningsleder, en konsernsjef, en leder av en miljøorganisasjon og en journalist havne rundt samme bord, uten at det er noen synlig sikkerhet i nærheten. Det at vi fortsetter å være så åpne og tilgjengelige, noe som  dessverre er helt utenkelig i de aller fleste andre land, fikk jeg mange positive og litt forbausede kommentarer om i Arendal. Og jeg tenker at nettopp dette er noe av det  viktigste som gjør Arendalsuka til en suksess.

Jeg ble fortalt at det var 540 ulike arrangementer og møter under Arendalsuka, en kraftig økning fra i fjor. Det er veldig imponerende, spesielt fordi det ikke er valgår i år, og forteller at neste års Arendalsuke, i starten av stortingsvalgkampen, må bli enda større. Med så mange arrangementer er det heller ikke vanskelig for oss som pleier å bli spurt om å bidra som innledere og i ulike paneldebatter å bruke tiden effektivt og fornuftig. Jeg var med en dag på årets Arendalsuke, og fikk fylt den med fem ulike arrangementer der jeg fikk anledning til å bidra, om fem temmelig ulike temaer, alt fra smarte byer, via politikk for gründerskap til digitalisering av kommunene og god arelplanlegging. Jeg snakken med en som hadde klart å bidra på syv ulike arrangementer på en dag.

Det fineste av alle arrangementene jeg deltok på er det som er avbildet øverst. Der har Pensjonistforbundet og Telenor, frivillig og privat sektor, samarbeidet om å invitere over 100 pensjonister fra Arendal og like mange gode hjelpere, for å drive grunnleggende opplæring i bruk av nettbrett eller smarttelefon. Mange av de som var der hadde aldri brukt en iPad før og fikk låne en for å prøve. Kurset startet med å forklare hvordan man slår den på. De gikk gjennom helt grunnleggende ting, som hvordan man kommer tilbake til startsiden, hvordan man laster ned en app, hvordan man bruker Facebook og Skype til å holde kontakt med familie og venner og mye annet. Jeg synes det var et fint eksempel på at Arendalsuka ikke bare trenger å være en møteplass mellom de som har mye de vil påvirke og de som skal påvirkes, men også kan fungerer godt som en arene der man viser at man gjør noe som fungerer, og ikke bare snakker om det.