mandag 29. august 2016

Lover og regler på et språk folk kan forstå

En av tre sier i følge VG at de opplever at de ikke forstår lover og forskrifter. Og når lover er formulert slik at de er vanskelige å forstå så vil ofte ulike veiledere, retningslinjer, dokumenter og brev fra myndighetene som beskriver hva man må forholde seg til være like vanskelige å forstå.  VG har også utstyrt artikkelen sin med en ordliste med begreper som ofte blir brukt, men som er vanskelige å forstå, og derfor kan trenge en forklaring.

Når lover og regler er skrevet på en unødvendig vanskelig språk er det dyrt for samfunnet fordi offentlig ansatte må bruke mye tid i telefonen på å forklare hva vi egentlig mener med de vanskelige formuleringene. Noen har regnet ut at dette til sammen kan koste flere hundre millioner kroner i året, penger som kunne vært brukt på andre og viktigere ting. Og så blir det naturligvis også et demokratisk problem dersom mange i befolkningen ikke forstå hva lovene sier og hvilke rettigheter de har eller hva som står i brev fra offentlige myndigheter.

Hva kan vi så gjøre med dette? Det må selvsagt alltid arbeides for at både lover, regler og andre dokumenter fra myndighetene må være så klare og forståelige som mulig. Men fordi det å bruke unødig komplisert fagspråk kan stikke ganske dypt i enkelte fagmiljøer, er kan det noen ganger være nødvendig å gjøre noe mer enn å komme med vennlige oppfordringer om å skrive så folk forstår det.

Derfor skal vi begynne å trene dagens jusstudenter i å skrive et klart og godt juridisk språk, og gjøre det til en del av undervisningen, slik at vi sikrer at fremtidens jurister blir flinkere til å formidle juridiske problemstillinger på en klar og tydelig måte. Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal bidra med penger for å støtte opp om klarspråkarbeidet i juristutdanningen og den juridiske forskningen ved Universitetet i Oslo og har inngått en avtale med UiO om innretningen på dette arbeidet. KMD skriver i sin pressemelding om avtalen at:

"KMD støtter det Det juridiske fakultetet med tre millioner kroner årlig frem til 2026. Fakultetet vil etablere en fast professorstilling og tre stipendiatstillinger til fagområdet. Etter 2026 videreføres klart juridisk språk som en fast og integrert del av jusutdanningen ved fakultetet."

Og det virker som det juridiske fakultetet ved Universitetet i Oslo er svært klare til å sette i gang med denne oppgaven. Dekan Dag Michaelsen ved fakultetet sier i VG at:

"Juristene har alltid blitt utdannet til å tolke rettskilder og formidle juridisk kunnskap til hverandre. I tillegg er det viktig at juristene lærer å formidle jussen slik at den er forståelig for vanlige folk enten de leser et vedtak eller en lovtekst. Klart språk styrker rettsikkerheten, men rettsreglene vil også bli bedre, sier Michalsen."

Det blir med andre ord ikke bare mer rettsikkerhet av at folk forstår hva som står i lovene, men det blir også bedre lover.