Norge nr 4 i verden på ny digital rangering

I følge World Economic Forums "Networked Readiness Index", som måler hvor godt 139 land bruker informasjonsteknologi for å øke landets konkurransevne og bedre levestandarden, har Norge nå klatret opp til en fjerde plass. Bare Singapore, Finland og Sverige ligger foran Norge. På topp 10-listen ellers, men bak Norge, er USA, Nederland, Sveits, UK, Luxemburg og Japan. Og deretter 129 andre land. WEF skriver blant annet dette om landene i toppen:

"Gains from information technology are widely shared in Singapore, and it makes excellent use of digital technologies to provide access to basic and government services, and ensure that schools are connected. Finland ranks at number two. The country has extremely good access to the latest technologies as well as venture capital, and its businesses are highly connected. Norway moves up to fourth place ahead of the United States, which has also risen this year. The US stands out in terms of its extremely favourable business and innovation environment, which has led to one of the most agile and digitized business sectors in the world."

Som denne bloggens lesere sikkert vil huske, skrev jeg i mars om en tilsvarende digital rangering EU har gjort av landene i Europa, der Norge hadde rykket opp fra femteplass i fjor til andreplass i år. Men rangeringen til World Economic Forum (WEF) er som sagt en global sammenligning og da er jo en fjerdeplass svært oppmuntrende. WEFs og EUs rangeringer har det felles at de har en bred tilnærming til digitalisering der de både er opptatt av digitalisering i næringlivet og offentlig sektor, av kompetanseutvikling, av kvaliteten på den digitale infrastrukturen, av innbyggernes bruk av ulike digitale tjenester og av de økonomiske og samfunnsmessige effektene av å digitalisere.

At slike rangeringer ikke er noen eksakt vitenskap ser vi blant annet ved at Danmark, som er plassert øverst på EU-rangeringen, og er det eneste landet i Europa foran Norge der, er på en 11. plass på WEFs undersøkelse, bak både Finland, Sverige og Norge. Norge får ros for å gå i riktig retning i begge disse to rangeringene. I omtalen av Norge som er en del av denne rapporten, og ligger på nettsiden kan man også se hvor Norge er plassert på de ulike indikatorene, Der står det blant annet følgende om Norges evne til å ta i bruk informasjonsteknologi:

"Norway moves up one rank to 4th place, with small but positive score changes in all four subindexes. The country seems to have reached a plateau, with little movement in its total NRI score in recent years. Its digital economy is built on the very solid basis of top regulatory and innovation environments (6th and 7th, respectively) as well as the world’s best ICT infrastructure. Although fixed broadband prices are relatively high (71st) there has not been a further increase this year, and with 96.3 percent of the population online (2nd for individuals using the Internet), the high prices do not seem to act as an access barrier. Similar to the situation in Sweden, Norwegian firms are capitalizing on the high ICT literacy among the general population and workforce by using digital technologies heavily in their interactions with consumers as well as among each other (8th and 7th, respectively)."

WEFs Networked Readyness Index rangerer landene basert på summen av rangeringen av 10 ulike delområder, som WEF kaller "pilarer", som hver består av mellom 3 og 9 ulike indikatorer, Det skulle bli litt over 50 indikatorer til sammen. Et ganske omfattende materiale med andre ord som ligger åpent tilgjengelig på nettsidene til WEF, Jeg skal derfor ikke gå detaljert inn i alle vurderingene, men kort oppsummere Norges plassering på de 10 delområdene.

Det første delområdet, der det er brukt hele ni indikatorer er politiske og regulatoriske rammebetingelser for digitalisering og IT-anvendelse. Her er Luxemburg på topp foran Singapore, med Norge på 6. plass. Andre område er rammebetingelser for næringsvirksomhet, entreprenørskap og innovasjon, der Singapore er på første plass, mens Norge er på 7. plass, som beste land i Norden. Storbritannia på 5. plass er det eneste europeiske landet foran Norge på dette delområdet.

Tredje område er digital infrastruktur, som handler om energiforsyning, mobilnett, bredbånd og sikre internettservere. Her er Norge på førsteplass i verden delt med Taiwan, og foran Finland, Sverige, Korea og USA. Fjerde område er pris, eller "affordability" som WEF kaller det, som handler om i hvor står grad innbyggere og næringsliv har råd til å ta i bruk digitale tjenester og infrastruktur. Her ser listen nokså annerledes enn mange av de andre fordi noen land har at langt lavere prisnivå enn andre, med Pakistan på førsteplass foran Tyrkia og Vietnam. Finland er på 13. plass mens Norge er på 28. plass. 

Femte område er utdanning og kompetanse. Her handler det ikke så mye om IT-utdanning spesifikt, men om kvaliteten på skolesystemet generelt og på realfagsutdanningen spesielt. Dessuten er rapporten opptatt av andelen som tar videregående utdanning og av hvor mange som kan lese og skrive. Singapore og Finland er på topp, mens Norge er på en 12. plass. Sjette område er befolkningens bruk av digitale verktøy, det vil si hvor mange som bruker mobiltelefon, PC, internett, bredbånd og sosiale medier. Her er Danmark på topp mens Norge er på 3. plass. At Norden er verdensledende når det gjelder innbyggernes bruk av teknologi understrekes av at fire nordiske land er blant de syv øverste på listen..

Område nummer syv er næringlivets IT-bruk, som også inkluderer innovasjonskapasitet, antall patentsøknader og noen andre temaer som er mer eller mindre beslektede med hovedtemaet. Her er Sveis på topp, foran Sverige, Japan og USA, mens Norge er på en 11. plass. 

Område åtte er myndighetens digitalisering.. Dette er også et av områdene der rekkefølgen er litt annerledes enn på de fleste andre indikatorene. Singapore er på topp, men deretter følger de Forenede Arabiske Emiratene, Bahrain, Korea, Qatar og Malaysia. Beste europeiske land er Estland på en åttende plass (noe som er konsistent med EUs vurdering av samme tema), Beste nordiske land er Norge på en 18. plass, mens Finland er nr 21, Sverige nr 23 og Danmark er nr 38. Det er jo interessant i og med at Danmark ofte trekkes frem i den norske debatten som et forbilde. Hvor mye vi bør vektlegge akkurat denne indikatoren er jeg derfor litt usikker på, men det er uansett slik at vi i Norge har et forbedringspotensiale innenfor flere statlige etater, i kommunene og i bruken av informasjon og data på tvers i det offentlige. Det er grunnen til at regjeringen har vært opptatt av å øke digitaliseringstempoet i offentlig sektor, Og her er WEF og EU enige med oss i at utviklingen går i merkbart riktig retning i offentlig sektor i Norge. WEF skriver om Norge at:

There has also been a visible positive move in government usage (importance in vision, success in ICT promotion, and government efficiency), moving the country up six places to the 18th rank in the government usage pillar. Unsurprisingly, these strong digital foundations are reflected in two 8th ranks for the two Impact pillars."

Niende delområde er målte økonomiske effekter av digitalisering og IT-bruk. der en av underkategoriene er sysselsettingen i kunnskapsintensive sektorer og en annen er hva teknologibruk har gitt av organisatorisk innovasjon i virksomheter. Her er Finland på topp, foran Sveits og Sverige, mens Norge er på 8. plass. Tiende og siste område er samfunnsmessige effekter, blant annet digital deltagelse i befolkningen generelt og bruk av ikt i skolen spesielt, Også her er Singapore på topp, mens Norge er på en 8. plass, og er best i Norden på dette området.

Oppsummeringsvis er det derfor grunn til å være veldig fornøyd med at Norge ligger så høyt på en global rangering av bruk av informasjonsteknologi og at Norge klatrer på flere av indikatorene, Men det er også grunn til å slå fast at vi ikke på noen måte er ferdige med jobben. I offentlig sektor gjenstår det en stor jobb og det er viktig å fortsette med et høyt digitaliseringstempo. Ikke fordi digitalisering er et mål i seg selv, men fordi digitalisering både gjør det mulig å lage mer brukervennlige tjenester og gjør at vi kan øke produktiviteten ved å bruke pengene mer effektivt.og kompetans mer målrettet. De mulighetene har vi ikke råd til å la være å ta i bruk.