fredag 12. august 2016

Er verdens største IT-bedrifter egentlig IT-bedrifter?

Litt av problemet med med rask teknologisk utvikling, som legger grunnlaget for helt nye verdikjeder og forretningsmodeller, er at det blir ganske uklart hvilken bransje man egentlig tilhører,

Er man industri, servicenæring eller it-næring når det meste av produksjonen er automatisert og de fleste som er igjen på produksjonsstedet er innleid fra serviceselskaper som har spesialisert seg på støttetjenester? Hvor går grensen mellom bankvirksomhet og it-virksomhet når nesten alt er selvbetjent og automatisert? Eller mellom forlag og teknologibransje når man produserer digitale læreplattformer?

Jeg kom over en interessant artikkel om dette i Bloomberg.com av Leonid Bershidsky, Men han stiller spørsmålet motsatt vei av det vi normalt tenker på. I stedet for å stille spørsmålet om bedrifter i stort sett alle bransjer etter er i ferd med å bli it-bedrifter, snur han det på hodet og spør: Er de virkelig store globale IT-bedirftene i verden egentlig IT-bedrifter i det hele tatt? Eller driver de egentlig med noe annet? Og han han trekker for så vidt konklusjonen allerede i overskriften, som lyder: "The Greatest Tech Businesses Aren't Really Tech". Han skriver:

"Technology companies are a lot like contemporary art: Their valuations reflect narratives more than anything else, and it's just as important to devise the right framework to describe a phenomenon as it is to build a beautiful product. Two New York consultants, Alex Moazed and Nicholas Johnson, have suggested an interesting way of looking at most of Silicon Valley's biggest tech-company successes: They are all platforms."

Poenget hans er at mange av de store og mest omtalte og vellykkede nye selskapene de siste årene, som Uber, Airbnb, Google, Facebook, Amazon, PayPal, Apple, Snapchat og Alibaba, ikke er selskaper som utvikler og produserer noe som markedsføres og selges til kunder, men de er plattformer som kobler mennesker sammen, for å kjøpe og selge til hverandre, for å utveksle kunnskap eller for å ha sosial kontakt., Disse plattformene kalles noen ganger plattformer, andre ganger markedsplasser, sosiale medier eller online spill, men de har det felles at det den store suksessfulle bedriften ikke selger deg teknologi, men tilbyr en plattform som folk trives med å bruke.

At de som lykkes med dette må forstå teknologi og ha tilgang på noe av verdens beste it-kompetanse, sier seg selv. Men Bershidskys poeng her er at det ikke er nok for å lykkes. Den kompetansen som virkelig differensierer når du skal lykkes med plattformer er sosial og relasjonell, ikke teknollogisk, skriver Bershidsky:

"The skill set needed to create a platform company is essentially social. It has little to do with engineering or product design and everything to do with knowing how to get people to interact. Uber initially paid drivers to wait around so that new users could always find a driver ready to take them somewhere. Reddit originally created or seeded all of the content it wanted people to discuss, and even set up fake accounts to make the site look populated. Airbnb leeched onto Craigslist's existing network until Craigslist found out what was going on and made this impossible, not just for Airbnb but for anyone else who'd get the same idea. Tinder grew by holding presentations at sororities."