fredag 11. mars 2016

Digitale nerdelover

Hva er det som gjør at datamaskiner stadig blir raskere, mobiltelefoner blir så så smarte at vi kaller dem smarttelefoner, biler snart blir førerløse og roboter kan ta over enda flere vanskelige oppgaver fra mennesker? Og hva der det som gjør at vi med stor sikkerhet kan si at det høye endringstempoet kommer til å fortsette i overskuelig fremtid?

Som en del av folkeopplysningen om hva slags drivkrefter dette handler om har Silvija Seres og Espen Andersen, to svært datakyndige personer, skrevet en kronikk i Aftenposten om de viktigste digitale nerdelovene (og her finner man innlegget i digital versjon på Espen Andersens blogg). Dette er anbefalt lesestoff  for alle som trenger en forståelig innføring i temaet og den kan gjerne kombineres med helgens The Economist som gjør et dypdykk inn i fremtidsutsiktene for Moores lov (Den kommer jeg nok tilbake til her på bloggen).

Artikkelforfatterne minner om at disse digitale lovene ikke er naturlover, slik for eksempel Newtons bevegelseslover eller Ohms lov er, men erfaringsbaserte observasjoner som har vist seg å med stor sikkerhet kunne forutsi en fremtidig utvikling på flere viktige områder. Dermed har de også bidratt til å stimulere svært store investeringer i den forskningen og utviklingen som må til for å omdanne prediksjonen om at noe er mulig å oppnå til helt konkrete produkter og tjenester.

Den viktigste av disse lovene er Moores lov, som jeg har vært innom her på bloggen en rekke ganger før, blant annet i 2010 og i fjor vår. Moores lov ble formulert i 1965 og slår fast at antall transistorer på et gitt areal fordobles minst annenhvert år, Siden nedskaleringen begynte på slutten av 50-tallet har det skjedd et tredvetalls slike fordoblinger, noe som betyr at datamaskiner og andre ting som bruker mikroprosessorer er omkring fire milliarder ganger raskere i dag enn den gang. Annenhvert år kommer det en ny fordobling. Denne lovmessigheten er også det viktige bakteppet for beskrivelsen av det Eric Brynjolfsson og Andrew McAfee kaller "the second half of the chessboard" i boken "The Second Machine Age" som jeg blogget om her i 2014.

 En annen, og i nå internettalderen kanskje like viktige digitale lov er Metcalfs lov som slår fast at verdien av et kommunikasjonsnettverk vokser kvadratisk med antall brukere av systemet. Det er liten vist i å være alene i et sosialt medium. Mellom to brukere kan det bli en forbindelse forbindelse. Fem brukere kan lage ti forbindelser. Tolv brukere kan lage 66 forbindelser.

Så går Silvija Seres og Espen Andersen videre og tar en tur innom Conways lov (en nokså pessimistisk lov som sier om at når organisasjoner bygger komplekse produkter så legger de sine egne og eksisterende kommunikasonsstrukturer inn i produktet), Brooks lov (en annen pessimistisk lov som sier at flere utviklere i et forsinket it-prosjekt forsinker det enda mer) og ikke minst Amaras lov som slår fast at vi mennesker konsekvent overvurderer teknologiens effekt på kort sikt, men undervurderer den på lang sik. Det er denne erkjennelsen som danner grunnlaget for Gartners "hype -kurve", som blant annet forklarer hvorfor vi opplevde en dot.com-boble i år 2000, men i dag har tjenester og teknologier som langt overgår det man drømte om den gang.

Jeg har noen kandidater til: Koomeys lov som slår fast at energibehovet som kreves for en gitt mengde databehandling halveres hver 18. måned, noe som for eksempel gjør det mulig å lage stadig større skjermer og putte mer datakraft i mobiltelefonene våre uten at vi trenger å lade dem oftere. Nielsens lov anslår at bredbåndshastigheten for kravstore privatkunder fordobles hver 21. måned. og Kryders lov fra 2009 som postulerer at harddiskers lagringskapasitet øker med 40 prosent i året. Denne siste loven har imidlertid ikke vist seg å stemme fordi tempoet har avtatt de siste årene og det ser nå ut som lagringskapasiteten fordobles omtrent hvert 5. år, og ikke lenger annenhvert år.

En lov som ikke er like presis når det gjelder prediksjon, men desto morsommere er Wirths lov som postulerer at software blir langsommere raskere enn hardware blir hurtigere. Jeg er nokså sikker på at det ikke er sant, men vi kjenner vel alle igjen følelsen av at nyeste versjon av programvaren er laget med tanke på å bruke opp all ny lagringskapasitet og datakraft vi nettopp har kjøpt..

Og skulle man ha lyst til å utforske enda noen flere digitale nerdelover finner man noen morsomme tips i artikkelen 10 laws of tech: the rules that define our world