tirsdag 8. mars 2016

Vekst i politi, forskning og forsvar

I fjor på denne tiden laget TV2 noen nyhetsinnslag der de hevdet at det bare på et år med H/FrP-regjering hadde rukket å bli 3464 flere byråkrater i staten. Jeg skrev om saken her på bloggen i fjor under overskriften "Tull med tall på TV2" der jeg beskrev hvordan veksten først og fremst handler om flere ansatte i politiet og om flere som forsker og underviser på universitetene våre.

I dag kan vi lese på Aftenpostens forside at det er blitt 1539 nye byråkrater i staten mellom høsten 2013 og høsten 2015. Fordi den veksten Aftenposten skriver om er under halvparten så stor, og har tatt dobbelt så lang tid som den TV2 fortalte om for et år siden, kunne vi la det være med det. Men her er det slik at de to oppslagene handler om forskjellige størrelser. Mens TV2 har vært opptatt av utviklingen i antall ansatte i hele statsforvaltningen, totalt omkring 150 000 personer, har dagens oppslag i Aftenposten tatt for seg litt ulike ting, men særlig sentralleddet i direktorater og departementer der det jobber om lag 20 000 personer.

Når man skal forstå hva tallene forteller er det lurt å begynne med å se på utviklingen i det totale antall årsverk i statsforvaltningen. Det rapporteres inn til NSD fra Statens sentrale tjenestemannsregister og disse tallene har heldigvis blitt mye mer pålitelige enn de var før. Det er her vi ser om statens bruk av skattebetalernes penger til lønnskostnader er i samsvar med det stortinget og regjeringen har lovet og om det er slik at veksten kommer på de høyest prioriterte områdene og ikke på alt mulig annet. Høsten 2015 var det i følge tallene 149 686 årsverk i statsforvaltningen, noe som er en oppgang på 8390 siden høsten 2013  (her er ikke ansatte i helseforetakene og andre statlige foretak med). Hvor er det så disse nye årsverkene har kommet? De har i all hovedsak kommet på områder der det politiske flertallet har ønsket en kraftig satsing:

  • Under Kunnskapsdepartementet er det en vekst på i alt 3336 årsverk og 3232 av disse har kommet innenfor universitets- og høyskolesektoren. 
  • Justisdepartementet øker med 2517 årsverk. Størst økning er det i politidistriktene, som øker med 920 årsverk, og kriminalomsorgen, som øker med 909 årsverk. Politiets utlendingsenhet har økt med 228 årsverk.
  • Under Forsvarsdepartementet er det i følge tallmaterialet vårt en økning på 1990 årsverk, de fleste i forsvaret (her må det graves litt mer i tallene fordi det kan høres litt høyt ut)
Det er med andre ord slik at politikk virker. Når disse områdene vokser mest er det politiske prioriteringer og beslutninger som ligger bak. Det er fordi regjeringen og stortinget ønsker at det skal satses mer forskning på universitetene, flere politifolk i gatene, kortere soningskøer og et sterkere forsvar. Det er for øvrig slik at det også satses mye på å bygge flere veier og jernbaner og på å styrke helsetjenester og eldreomsorg, men bygging av veier gir flest private arbeidsplasser, satsing på sykehus finner vi igjen i helseforetakene og satsing på eldreomsorg ser vi i økte rammeoverføringer til kommunene, men ikke i denne statistikken.

Men selv om det meste av veksten kommer i form av tjenester og satsinger på områder som er politisk prioritert og ikke som "byråkrativekst" er det naturligvis grunn til å være bekymret dersom det vokser der det ikke skal gjøre det. Aftenpostens oversikt over utviklingen i sentralleddet i direktoratene viser at det har vært en økning på 1500 årsverk i løpet av to år. Undersøker man de virksomhetene det gjelder vil man finne en rekke gode grunner til at det vokser. Det kan være tilførsel av nye oppgaver som er politisk vedtatt, et ønske om bedre kontroll med kvaliteten på tjenester eller behov for å sette inn kompetansehevende tiltak. Noen ganger kan det være gjennomføring av nye it-prosjekter som etter hver skal kutte kostnader, men som i en periode skaper behov for flere ansatte. 

Problemet er imidlertid at alt ikke kan vokse samtidig hvis vi skal klare vri ressursene fra administrasjon til tjenester og ha en offentlig sektor som ikke bremser, men bidrar i den omstillingen Norge trenger. Som Siv Jensen forklarer til Aftenposten i dag er det slik at vi i mange statlige virksomheter begynner å se effekter av et godt omstillings- og digitaliseringsarbeid. Mange merker også gradvis effektene av avbyråkratiserings- og effekviseringsreformen, et tiltak som gjør at alle statlige virksomheter må ta ut produktivitetgevinster i sine driftsbudsjetter hvert eneste år, og som gjorde at Dagsavisen for under en måned siden skrev "Kutt-kutt-kutt" over hele forsiden og en artikkel om "Presser fram jobbkutt i staten" om de samme etatene Aftenposten skriver at eser ut. 

Det er ikke unaturlig at man blir kritisert både for å gjøre for mye og for at ting tar for lang tid når man er inne i en slik omstilling. Slik de økonomiske utsiktene er i Norge er det i hvert fall helt sikkert at behovet for å omstille i offentlig sektor ikke vil gå over, og at det blir enda viktigere å vri innsatsen slik at minst mulig brukes på administrasjon og mest mulig på det innbyggere og næringsliv merker. Da gjelder det å holde trykket oppe i det arbeidet som er i gang. Staten må ta ut enda flere effektiviseringsgevinster, fortsette å digitaliserer og fjerne tidstyver og sørge for at det også fremover finnes et handlingsrom for å bruke mest ressurser på de høyest prioriterte områdene.

Ingen kommentarer :

Legg inn en kommentar