fredag 18. mars 2016

Historiens 20 verste coverlåter

Et tips om et par musikkartikler fra noen uker siden i avisen iTromsø det er verdt å få med seg: Når Egon Holstad og Helge Skog skriver om historiens 20 beste coverlåter (10 hver) er det musikknerding på øverste hylle. Her er det både band man aldri har hør om som covrer kjente låter og kjente band som covrer låter man aldri har hørt.før. Men jeg ser jo også at Helge Skog har dristet seg til å ha med både Jimmy Hendrix versjon av Dylans "All along the watchtower" og Johnny Cash sin versjon av "Hurt". Ja, og at det er Gerry and the Pacemakers "You'll never walk alone" som topper listen hans

Men det er i artikkelen om De 20 verste coverlåtene gjennom alle tider (10 hver også her) det virkelig tar av og de negative karakteristikkene brukes med stor raushet. Her blir vi minnet om at en rekke veldig kjente artister har gjort noen usannsynlig dårlige låtvalg, og at det som var ment som hyllester til musikalske helter og heltinner har endt opp som det stikk motsatte..

Egon Holstad minner at Halvdan Sivertsen er blant mange som har prøvd seg på "Fairytale of New York "og bommet totalt, at U2 ikke fikk til "All along the watchtower"og at Guns'N'Roses ikke fikk til "Knockin on heavens door". I det siste tilfellet er karakteristikkene ganske fargerike:

"Problemet var bare at de hadde en vokalist som ikke kunne synge, som alltid kom fem timer for sent på scenen under turneene deres og som – og det er verst – sang som om han først hadde tredd seg ned på en dobørste (med kostsiden først) før han åpnet kjeften."

Og om Janis Joplins versjon av Kris Kristoffersens "Me and Bobby McGee" skriver han:

"Det starter så fint og anstendig. Man tenker at hu derre Janis, hu kan jaggu synge. Og det tenker man i nesten tre minutter. Så er helvetet løs. Plutselig går låten fra å høres ut som en fin countrylåt, til å forandre seg til det som høres ut som et verdensmesterskap i å pine en gris. Og det høres ut som vinneren, der grisen stikkes og stikkes og stikkes i alle kroppsdeler, har gått fullstendig amok, og at grisen aldri kan reddes fra sine smerter."

Helge Skog tar for seg hvorfor Paul Young ikke burde spilt inn Joy Divisions "Love will tear us apart", noe det er veldig lett å slutte seg til. Han minner oss også om at David Bowie og Mick Jagger sammen om "Dancing in the street" ble ganske pinlig og om at Olivia Newton-John ikke var den rette til å spille inn "Ring of Fire". Det er med andre ord en liste til skrekk og advarsel, men der vi kan være helt sikre på at det også i fremtiden vil bli gjort like dumme ting. Til glede for alle som lager slike lister.