Carlo Rovelli: Seven brief lessons on physics

Carlo Rovellis bok "Seven brief lessons on physics" er som tittelen lover kort, bare 83 sider lang som papirutgave, men i dette tilfellet er kort helt på sin plass. Bokens ambisjon er nemlig å gi grunnleggende fysikkundervisning til humanister, samfunnsvitere og andre som kan ha gått glipp av noe av den naturvitenskapelige delen av allmenndannelsen. Da kan det være lurt å være kort og poengtert.

Boken er i ferd med å bli en internasjonal bestselger, men essayene kom først på trykk på kultursidene i en avis i forfatterens hjemland Italia og deretter som bok i Italia for to år siden. New York Times skrev i sin anmeldelse, som kom akkurat da jeg var ferdig med å lese boken for noen dager siden. at:

"The short and resonant essays in Carlo Rovelli’s “Seven Brief Lessons on Physics” began as columns in Il Sole 24 Ore, the Italian newspaper. Even better, they appeared in that paper’s culture section, its editors sensing that its arty readers could use a bit of stretching.(...) His columns were a sensation. First gathered into a book in Italy two years ago, they outsold “Fifty Shades of Grey” in that country. The book has gone on to be a best seller in several countries including, this month, the United States.

Her er det ikke klassisk fysikk slik vi lærte den på skolen, med Newtons lover om gravitasjon og akselerasjon, elektrisitet eller jordens bane rundt solen som er hovedtemaene, men noen av de største og viktigste spørsmålene dagens forskere fortsatt utfordres av og arbeider med å finne enda bedre forklaringer på. Og som en fort vil se når en leser boken; Det er ikke bare teoriene hver for seg som er utfordringen, men hvordan teoriene henger sammen. For eksempel hvordan teorier som forklarer de virkelig store systemene i universet og teorier som forklarer partikler som er enda mindre enn atomer kan henge sammen.

Rovellis i alt syv leksjoner handler om  Einsteins generelle relativitetsteori ("the most beautiful of theories", i følge Rovelli), kvantemekanikk, den grunnleggende arkitekturen i verdensrommet, elementærpartiklene, kvantegravitasjon, forholdet mellom varme og tid (blant annet om hva temperaturen kan være i sorte hull) og til slutt, hvordan vi mennesker passer inn i det store bildet. Når det gjelder det siste er forfatteren relativt pessimistisk. I motsetning til for eksempel skilpaddene, som har flere hundre millioner år på baken, hundre ganger mer enn menneskene, tror Rovelli at vi mennesker er et godt eksempel på en art med en relativt kort levetid på jorden.

Boken er som sagt skrevet for folk uten spesielle forkunnskaper i realfagene. Gjerne lesere som har sitt interessefelt på helt andre områder, som humanistiske eller estetiske fagområder. New York Times setter ord på Rovellis ros, men også litt ris, i sin anmeldelse:

"He compares Einstein’s general theory of relativity — which explains that the force of gravity, as we perceive it, actually arises from the curvature of space and time — to Mozart’s “Requiem,” Homer’s “Odyssey,” the Sistine Chapel and “King Lear” in terms of its soul-expanding qualities. He reminds us that the word “quark” was plucked, by the American physicist Murray Gell-Mann, from a seemingly meaningless word in a nonsensical phrase in “Finnegans Wake”: “Three quarks for Muster Mark!” He is at his best, however, when spanking those same literature majors for their condescension toward higher mathematics. Stories matter; knowledge matters more."

Så dersom man trenger litt oppfrisking av hva det egentlig var Einstein fant ut som var så viktig, eller man kunne tenke seg en kort innføring i kvantefysikk og kvarker, er denne boken et bra sted å begynne.