Grunnlovsfestet lokaldemokrati

Om saken i Kommunal Rapport

Torsdag var en historisk dag for lokaldemokratiet i Norge. For selv om vi i vår norske demokratiske modell har lang tradisjon for folkevalgt styring lokalt og har gitt kommunene stadig flere oppgaver, har aldri det prinsipielle poenget med lokaldemokrati vært med i grunnloven. Dette er nå endret slik at grunnlovens paragraf 59, andre ledd, lyder:

"Innbyggerne har rett til å styre lokale anliggender gjennom lokale folkevalgte organer. Nærmere bestemmelser om det lokale folkevalgte nivå fastsettes ved lov."

Stortingets innstilling i saken, der man kan lese mer om argumentene og premissene for at partiene har sluttet seg til dette forslaget, kan man lese her. Etter at et par andre forslag hadde falt, samlet nesten hele Stortinget seg om denne formuleringen, som ble vedtatt med 158 mot 5 stemmer. Om kommunalministeren har berømmet Stortinget for dette vedtaket i en pressemelding i dag. Der sier han:

"Det var på høy tid at vi fikk innlemmet lokalt selvstyre i Grunnloven. Dette står nå fast som et viktig prinsipp, men må følges opp fra Storting og regjering. Vi må styrke lokaldemokratiet og redusere den statlige detaljstyringen av kommunene, sier Sanner."

Selv om det kanskje høres opplagt ut av lokaldemokratiet hører hjemme i grunnloven, vi har jo helt siden den første formannskapsloven av 1837 praktisert et utstrakt lokaldemokrati, har det vært en litt humpete reise å få det grunnlovsfestet. Forslag om grunnlovsfesting har blitt behandlet og avvist av Stortinget i 1998, i 1999, i 2003, 2007 og sist i 2012. En begrunnelse som har blitt brukt er at en slik grunnlovsfesting ville kunne begrense statens frihet og fleksibilitet. Men med den formuleringen som nå er vedtatt tatt inn i grunnloven kommer også rammen det lokale selvstyret skal foregå innenfor klart frem. Men komiteen har noen viktige drøftinger av hvordan man skal forstå rammene for den lokalpolitiske handlefriheten i den nye grunnlovsforumeringen:

"Flertallet ønsker ikke at en grunnlovsbestemmelse om lokaldemokrati skal bli brukt til å innsnevre enkeltborgeres rettigheter eller rettssikkerhet. Håndhevere av forvaltningsretten må ikke miste av syne at Norge er en enhetsstat. Den særlovgivningen som kommunene forvalter, gir borgerne både rettigheter og plikter som presumptivt skal være like i landet med mindre det foreligger saklige, konkrete grunner til noe annet."

Komiteens flertall gjør også en annen viktig presisering på slutten av sin drøfting av hva den nye bestemmelsen betyr og ikke betyr:

"Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil avslutningsvis gjenta forutsetningen om at ovennevnte drøftelse helt og holdent begrenser seg til primærkommunens stilling overfor statlig myndighet og at ingen andre lokale ordninger, samarbeidskonstruksjoner eller forvaltningsnivåer omfattes av grunnlovsbestemmelsen. Kommunenes antall og geografiske inndeling vil forbli et statlig ansvar."