Borgerlig selvangivelse

"Politisk selvangivelse" kaller Aftenposten dokumentet som ble lagt frem onsdag og som lister opp det de fire borgerlige partiene har fått til i løpet av to og et halvt år med flertall i Stortinget. Jeg synes selvangivelse er et fint begrep fordi det sier noe om at man har et ansvar for å selv redegjøre overfor samfunnet og velgerne for hvordan flertallet er blitt forvaltet og for hva som er oppnådd av resultater.

Når fire partier, med ulike partiprogrammer, og ulike prioriteringer på en del områder skal samarbeide over lang tid, er det særlig viktig å få til to ting: Vi må for det første være enige om en felles politikk. En felles politikk er ikke det samme som et minste felles multiplum der alle trekker i ulik retning, men får igjennom akkurat nok av "sine" saker til å fortsatt være med. Felles politikk må innebære en felles borgerlig overbygning og ikke minst felles innfallsvinkel til hvordan man angriper samfunnsutfordringer, med stor vekt på at samfunn bygges nedenfra, av individer og i lokalsamfunn, med ønske om mer bruk av frivillige krefter for å løse viktige samfunnsoppgaver og med stor opptatthet av å bedre rammebetingelsene for næringslivet slik at det skapes vekst og flere arbeidsplasser i private bedrifter.

Det er dessuten nødt til å være en enighet om noen hovedområder som prioriteres høyest når ressursene skal fordeles, som forskning og utdanning for å bygge kunnskapssamfunnet, bedre helsetjenester og kortere helsekøer og bedre samferdselsinfrastruktur som både bidrar til kortere reiseavstander, bedre trafikksikkerhet og til et bedre miljø. I tillegg bør man være enige om noen grunnleggende strukturreformer som sørger for at vi får bedre effekt av den offentlige ressursbruken og dermed bedre tjenester. For eksempel en kommunereform, en politireform og en ny struktur i høyere utdanning som muliggjør høyere kvalitet på forskning og undervisning. Den politiske plattformen som beskrev disse hovedretningene ble skrevet av de fire borgerlige partiene i Nydalen høsten 2013, men for å få den omsatt til konkrete resultater er det nødvendig å samarbeide i Stortinget hver eneste uke for å fylle det med et konkret innhold. Dokumentet som nå er lagt frem viser at akkurat det har skjedd.

Det andre vi må klare hvis et borgerlige samarbeid skal vare lenge er å være enige om hva de gode resultatene er. Det hjelper lite hvis fire partier er stolte over det de har vunnet, men har hver sine lister, med ulikt innhold, over det som er oppnådd i det borgerlige samarbeidet. Det er når vi klarer å presentere en felles oversikt som heter "Dette har vi fått til sammen" at vi viser både egne velgere og politiske motstandere at det borgerlige samarbeidet virker, leverer resultater, er bærekraftig og kan fortsette svært lenge når det forhåpentligvis også blir borgerlig flertall etter valget i 2017.