lørdag 2. april 2016

Om grensejusteringer, ROBEK og aksjer ved kommunesammenslåinger

Det er en stor prosess å slå sammen to eller flere kommuner til en ny kommune. Først og fremst fordi det handler om organisasjoner, som leverer viktige tjenester til innbyggerne og fatter beslutninger i som angår innbyggerne i mange enkeltsaker, slik at det er viktig både for demokratiet og for alle dette angår å gå frem på riktig måte.

Det er inndelingsloven av 15. juni 2001 som utgjør det formelle rammeverket som gjelder ved kommunesammenslåringer. Inndelingsloven er en prosess- og gjennomføringlov for endringer av kommune- og fylkesgrensene og er laget for å løse enkeltsaker. Det er der man finner svarene på hvordan og i hvilken rekkefølge ting skal gjøres. I arbeidet som nå pågår med konkrete kommunesammenslåinger har det imidlertid dukket om noen spørsmål som ikke er avklart så presist som ønskelig i loven og kan skape usikkerhet. Derfor har regjeringen lagt frem en lovproposisjon for Stortinget med noen mindre endringer i inndelingloven det kan være nyttig å være klar over:

Lovendringene som foreslås i Prop. 76 L handler om litt ulike ting. En sak som det har vært viktig å få avklart er mulighetene for å gjøre grensejusteringer i forbindelse med kommunesammenslåinger, Når det skjer kommunesammenslåinger vil det i noen tilfeller være aktuelt å ikke beholde dagens kommunegrenser, men dele en eksisterende kommune. En slik deling kan for eksempel handle om at mesteparten av kommunen går sammen med annen kommune, men at det for en mindre del av kommunen er mer naturlig å slå seg sammen med en annen nabokommune  Dagens lovverk skaper unødig kompliserte prosesser for denne type utfordring. I lovproposisjonens sammendrag står det:

"Departementet gjer framlegg om å endre regelen i inndelingslova § 3 tredje ledd slik at det blir mogleg å justere grensene i samband med ei kommunesamanslåing. Det inneber at dei ulike delane av ein kommune som blir delt og lagt til andre kommunar, kan bli behandla etter ulike reglar. Depar− tementet foreslår at departementet i ein slik delingssamanheng skal kunne fastsetje at ei gren− seendring som gjeld ein mindre del av den opphavlege kommunen (området har ein mindre del av innbyggjarane i ein kommune), kan behandlast etter reglane om grensejustering."

Et annet spørsmål som avklares bedre er hva som skjer med ROBEK-status når en eller flere kommuner med ROBEK-status slår seg sammen med andre kommuner. Lovforslaget avklarer at det ikke automatisk vil være slik at den nye kommunen registreres i ROBEK, men at dette må vurderes i det enkelte tilfellet av fylkesmannen. Der står det i sammendraget i proposisjonen at:

"Kommunelova og inndelingslova har i dag ikkje reglar om korleis ROBEK-status skal handterast ved samanslåingar. Departementet foreslår at den nye kommunen ikkje automatisk skal registrerast i ROBEK sjølv om éin av kommunane var i ROBEK før samanslåinga, men at fylkesmannen får ei tidsavgrensa fullmakt til å melde kommunen inn i ROBEK dersom det framleis er behov for å kontrollere økonomien i den nye kommunen."

Et tredje spørsmål som blir avklart gjennom en lovendring er spørsmålet om hva som skjer med kommunalt eide aksjer ved en sammenslåing, og denne overføringen til en ny eier utløser en forkjøpsrett for andre aksjonærer. Her viser lovproposisjonen til at det ved fisjoner og fusjoner mellom virksomheter i næringslivet normalt ikke utløses forkjøpsrett for aksjer disse eier og at det bør være dette samme kontinuitetsprinsippet som gjelder også for de aksjene sammenslåtte kommuner og fylkeskommuner overtar.

I tillegg er det noen justeringer og presiseringer på noen andre områder som har med prosessene ved kommunesammenslåinger å gjøre. Alle disse, og en lenke til selve lovproposisjonen, finner man på Kommunal- og moderniseringsdepartementets nettsider.