Ikke fullt så irsk som man skulle tro

17. mars er St. Patricks day, som feires verden over av 70 millioner med irske aner og millioner av andre som liker å feire sammen med irer. Noe som betyr at et betydelig antall mennesker kler seg i grønne klær og drikker Guinness øl, det kanskje fremste symbolet på alt som er irsk. Men hvor irsk er egentlig Guinness?

Svaret The Economists gir på sin blogg på sitt kjetterske spørsmål er at Guinness ikke er fult så irsk som vi liker å tro. Arthur Guinness som åpnet sitt bryggeri i Dublin i 1759 var langt ifra noen irsk patriot:

"He was a committed unionist and opponent of Irish nationalism, who before the Irish Rebellion of 1798 was even accused of spying for the British authorities. His descendants continued passionately to support unionism.(...). The company was alleged to have lent men and equipment to the British army to help crush Irish rebels during the Easter Rising of 1916, afterwards firing members of staff whom it believed to have Irish-nationalist sympathies."

Hovedkontoret til morselskapet, som i dag heter Diageo, har ligget i London siden 1932, og i følge The Economist vurderte selskapet helt seriøst å rebrande ølet sitt til å være et engelsk øl tidlig på 80-tallet da uroen og terroraksjonene i Nord Irland nådde et høydepunkt og det var et poeng å ikke være assosiert med irske verdier. På 90-tallet da det ble det fredeligere i nord og irsk kultur og musikk erobret verden, snudde selskapet seg rundt og gjorde den irske tilknytningen til et positivt hovedpoeng i markedsføringen. 

Man må jo si at det har vært en suksess. Og jeg vil tro at de fleste som har vært i Dublin som turister de siste årene har besøkt The Guinness Storehouse i St James Gate Brewery, der Guinness har blitt brygget siden starten i 1759 . Der er det et stort og flott museum som ble åpnet i 2000, med utstillinger, spisesteder og butikk, som har bidratt til at ingen i dag er i tvil om at Guinness er noe av det mest irske som finnes. Til tross for en historie som er litt mer sammensatt.