Støtte til samarbeid mellom utdanning og næringsklynger

Torsdag fikk jeg en liten demonstrasjon av hva industriroboten på bildet til høyre kan gjøre. Den står på Høgskolen i Bergen og var for anledningen programmert til å flytte på snusbokser. Det klarte den fint. Den kan mye annet også, avhengig av hva den er programmert til å gjøre og hva den er utstyrt med av sensorer og elektronikk. Roboten inngår som en viktig del av utstyret høgskolen har for å kunne gi utdanning innenfor en robotteknologi som blir stadig viktigere for det høyteknologiske næringslivet i Hordaland og som blir stadig mer avansert.

Grunnen til at jeg var på besøk på Høgskolen i Bergen var for å offentliggjøre syv prosjekter som Innovasjon Norge har valgt ut som de beste av i alt 44 som søkte om tilskudd fra en ny ordning som gir støtte til samarbeid mellom regionale næringsklynger og utdanningsinstitusjoner. Mange, ikke minst det mest eksportrettede og kunnskapsintensive næringslivet, etterlyser en utdanningssektor som i større grad tilpasser tilbudet til det næringslivet i regionen trenger. Men høyskolene og universitetene svarer ofte at det er vanskelig fordi de må investere i nye og utstyrskrevende tilbud som er i stadig utvikling og at finansieringssystemet ikke oppmuntrer til den type risiko.

Dessuten følger ikke alltid etterspørselen i næringslivet de tradisjonelle fagdisiplinene ved et universitet. De ledende norske næringsklyngene er gjerne så nisjeorienterte i deler av det de gjør at det er helt spesielle kombinasjoner av fag og praktisk evne til oppgaveløsning bedriftene er på jakt etter. Tilbud som ikke nødendigvis finnes i en studiekatalog i dag, men som bare kan utvikles sammen med det lokale næringslivet og som kan bli et stort konkurransefortrinn for næringsklyngen dersom man lykkes med samarbeidet.

For å støtte opp om slike koblinger mellom klynger og utdanningsvirksomhet har Innovasjon Norge etablert en egen ny støtteordning. Mesteparten av kostnadene vil næringslivet og høyskolene selv betale, men for å hjelpe til skal det brukes i alt 20 millioner kroner fra Innovasjon Norge for å støtte utviklingen av syv konkrete samarbeidsprosjekter. Blant de syv prosjektene finner vi, kanskje ikke så uventet, flere av de miljøene vi gjerne tenker på som de ledende norske eksportklyngene.

Miljøet jeg traff sammen med høgskolen i dag var næringssamarbeidet i Osterfjordregionen i Hordaland, et miljø som er verdensledende innenfor robotteknologi og automatisering, og som samarbeider med Høgskolen i Bergen, en fagskole og en videregående skole. Denne kompetansen på automatisering er helt sentral for et høykostland som Norge og kommer også til å bli veldig viktig for å utvikle fremtidens velferdsteknologi.

De seks andre prosjektene som får støtte er: 1) ProBarents i Hammerfest, der man samarbeider for å dekke det kraftig økende kompetansebehovet som følger av økt aktivitet i Barentshavet, 2) LEGASEA i Ålesund, et samarbeid mellom den biomarine næringsklyngen og flere aktører innen utdanning og forskning, 3) Verdal Industripark/Proneo, et samarbeid for kompetansemobilisering i bedriftene i industriparken som driver innenfor olje/gass og fornybar energi, 4) Nasjonalt senter for komposittutdanning, et spennende samarbeid mellom kunnskapsklyngene på Kongsberg og Raufoss om fagskoleutdanning og høyskoleutdanning innen avanserte materialer, 5) Norsk Havbruk, et samarbeid mellom miljøer i Bodø, Stavanger og Trondheim om et utdanningstilbud tilpasset havbruksnæringens fremtidige kompetansebehov og 6) Kunnskapsparken Helgeland i Mo i Rana der en utvikler næringslivsrelevant ingeniørutdanning og etterutdanningstilbud på bachelornivå for bedriftene i blant annet olje- og gassklyngen der.

Fordi dette er et helt nytt virkemiddel i Innovasjon Norge, som går på litt på tvers av tradisjonelle sektorer, blir det viktig å lære av erfaringene underveis og justere kursen i tråd med disse erfaringene. Jeg opplevde stor entusiasme i Bergen og det blir spennende å se hva slags resultater disse prosjektene skaper. Jeg har tro på at denne måten å bygge bro mellom de regionale næringsklyngenes behov og lokale utdanningsinstitusjoner muligheter til å tilby relevant kompetanse er et viktig bidra til at kunnskapsbasert norsk næringsliv kan bli enda mer konkurransedyktig.