torsdag 13. mars 2014

Google Glass

Statssekretær prøver Google Glass
Torsdag var Jan Tore Sanner og jeg på besøk hos Google Norge og fikk en innføring i hvordan Google ser på internett som plattform for innovasjon og produktivitetsvekst fremover. Vi snakket om "the second half of the chessboard", hvordan eksponentiell vekst i hastighet. prosessorkraft, båndbredde og lagringskapasitet gjør at mulighetene for å gjøre ting på smartere måter er blitt så veldig mye større, men at det både organisatorisk og mentalt er utfordrende å oppdage og utnytte mulighetene.

På slutten av møtet fikk vi også prøve Google Glass, et nytt eksempel på hva eksponentiell vekst og krymping av komponenter kan føre til av innovasjon. Her er pc/mobil-komponenter, operativsystem, skjerm, batteri, høyttaler, mikrofon, kamera og masse annet puttet inn i noe som ser ut som og føles som briller. Man styrer ved å snakke til brillene, men kan også  bruke et lite berøringsfølsomt felt på siden av brillene.

Nå var det bare noen minutter statsråden og jeg prøvde brillene, men det var nok til å skjønne at dette er fascinerende saker. Ikke fordi akkurat denne modellen vil gjøre kjempesuksess, det har jeg for tynt grunnlag for å si, men fordi denne type "kroppsnær teknologi" som drar nettet enda tettere inn i dagliglivet vil bli helt vanlig.

Og det reiser jo noen nye problemstillinger også, både rundt personvern og rundt sikkerhet. Vil for eksempel det å bruke Google Glass under bilkjøring øke eller redusere sikkerheten? Og så blir det kanskje slik at vi må venne oss til at stadig flere folk er ufokuserte og snakker høyt med seg selv, uten at det er noe galt med dem. Det er bare slik verden har blitt, på samme måte som folk i dag sitter dypt begravet i sine nettbrett og smarttelefoner på vei til jobb eller til og med på møter. Akkurat det har ikke bare positive sider.

Men at dette ikke bare er et nytt leketøy fant jeg et god eksempel på her i en artikkel om hvordan en kirurg ved Duke University bruker Google Glass i opplæringen av indiske leger. Og ser for seg at det også kan brukes til å hente opp informasjon, for eksempel røntgenbilder, som kan supplere det du ser på vanlig måte med øyet.