lørdag 22. mars 2014

Bortgjemte musikalske perler (21)

Jeg var aldri begeistret for Mikael Wiehe, Bjõrn Afzeliuz, Hoola Bandoola Band eller noe av det der. De representerte et politisk soundtrack for en 68-greie som preget studentmiljøene på 70-tallet, men som unge politisk aktive på 80- og 90-tallet, heller ikke de på venstresiden, forstod noe særlig av. Det var selvhøytidelig og pompøst, og  ikke særlig viktig. Heller ikke da Imperiet spilte inn Hoola Bandoola Bands "Fred" fra 1971 i 1984 ble det bedre. Det var et forsøk på å modernisere formen, men det var tungt og pompøst fortsatt, noe en med all tydelighet ser i denne utgaven med Imperiet, Wiehe og Afzelius sammen på ANC-galan i 1985.

Mens 80-tallets maskinelle omtolking av 68-ernes progrrock ikke gikk så bra, så var det morsomt å oppdage på YouTube nylig at Thåstrõm gjorde enda et forsøk på å friske opp 68er-låter på 2000-tallet, denne gangen med Hoola Bandoola Bands sang "Keops Pyramid". 



Sangen handler om å rive pyramider, lage flatere strukturer og forstå hvem som gjør den tyngste delen av jobben. Det morsomme er at når Thåström står og synger til Mikael Wiehe er det lett å tenke seg at at også Wiehe og hans meningsfeller er blant dem han har i tankene når han synger:

Så det verkar som om om det i varje tid och i alla sortes folk
finns några som vill bygga pyramider,
där dom själva sitter överst och har makten i sin hand,
medan dom som lever nedanför dom lyder.
Men om dom där uppe i det blå
inte längre vill förstå
utan föraktar alla dom som ger dom mat,
ska pyramiderna till sist bli deras grav.

Ingen kommentarer :

Legg inn en kommentar