Norge er nært knyttet til EU gjennom både naboskap og EØS-avtale, og det er naturligvis slik at både statsråder og statssekretærer må forholde seg til EU og ESA stadig vekk. Derfor må vi også reise til Brussel ganske ofte for å ivareta norske interesser,. Men noen ganger er det lurt å ta et mer helhetlig og strategisk blikk på det som foregår. Kjetil Wiedsvang beskrev det regjeringens Europaminister nå gjør slik i (papir-) DN på tirsdag:
"Ved de siste tre-fire regjeringsskiftene har påtroppende mannskap lovet en «ny og aktiv europapolitikk». Statsråder har reist i skyttel til Brussel. Staben ved Norges EU-delegasjon har vært travelt opptatt med politisk voksenopplæring. Etter et par år har statsrådenes europeiske ambisjonsnivå og reiselyst sunket. Denne gangen stiles det høyere. Vidar Helgesen er blitt Norges første europaminister, som blant annet skal samordne EU-relevant aktivitet i departementene. Ressursene skal utnyttes bedre."
Å ha et mer helhetlig blikk på forholdet vårt til EU og EØS handler om flere ting. For det første handler det om å sørge for at vi ikke blir hengende etter når det gjelder å innføre ny lovgivning i Norge, slik det dessverre har vært en økende tendens til de siste årene. Norge er et land som følger avtaler vi har skrevet under på. Som en stor vareeksportør har vi store fordeler av å delta i et felles europeisk marked. Som et høykostland har vi en stor interesse av at tjenestehandel over landegrensene går lettere. Men for å oppnå dette må vi passe på at vi også følger spillereglene vi er opptatt av at andre skal følge. Noe av hensikten med besøket i Brussel var å heve oppmerksomheten om viktigheten av dette også i det daglige politiske arbeidet hjemme.
For det andre handler det naturligvis også om å ivareta norske interesser. Fordi Norge ikke er medlem i EU og ikke sitter rundt bordet når beslutningene blir tatt er det ekstra vanskelig, men desto viktigere, å ha best mulig oversikt over mest mulig at det som kommer av nye initiativer. Vi må prøve å påvirke så tidlig som mulig i prosessene, helst allerede i den tidlig fasen før forslag er blitt til endelige forslag. Men skal vi få til dette må vi jobbe systematisk og prioritere noen områder der det er særlig viktig å oppnå resultater.
Så er det for det tredje grunn til å å minne om at dette normalt ikke handler om Norge på den ene siden og EU på den andre, men om vi har en felles interesse i å skape åpnere markeder, mer konkurranse og valgfrihet, økt forskningskvalitet, bedre kompetansemobilitet og bedre tilrettelegging for innovasjon gjennom noen felles satsinger og samarbeidsarenaer. Norge kan bidra på en rekke områder der vi er langt framme.
Jeg hadde på siste del av besøket på tirsdag et individuelt opplegg der jeg hadde gleden av å både snakke med noen av de dyktige norske nasjonale ekspertene som jobber for EU-kommisjonen, med regionalpolitikk, EØS-midlene og digitalisering, og med noen av toppene i EUs direktorater som i dag arbeider med grunnlaget for EUs politikk og satsinger på det digitale området i årene som kommer. De gir uttrykk for at de gjerne ser Norge som en aktiv bidragsyter på disse områdene, fordi vi har mye å bidra med.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar