Verdens gassmarked er snudd på hodet

Bloomberg: Gassprisen i ulike land

Det er ikke alltid utviklingen i tilbud og etterspørsel blir slik man hadde tenkt. Et klassisk eksempel er The Economist berømte forside "Drowning in oil" fra mars 1999. I en lederartikkel kom de med en spådom om at oljeprisen, så da var på historisk lave 10 dollar, ville kunne gå ned til 5 dollar på sikt på grunn av økt produksjon i Midt-Østen, lavere etterspørsel i vesten og bedre utvinningsteknologi.

Flere av premissene i The Economists analyse var riktige, men det var en helt vesentlig mangel som gjorde at konklusjonen ble fryktelig feil. De feilberegnet den enorme veksten i oljeforbruk i Kina noen andre vekstland. I 1999 var Kina eksportør av olje. I dag er de en av de største importørene, og den viktigste grunnen til at nordsjøolje ikke koster 5 dollar, men 115 dollar.

Men det er ikke alltid overraskelsen kommer på etterspørselssiden og gir høyere priser, Noen ganger er det tilbudet som endrer seg brått, for eksempel ved at ny teknologi gir en radikal økning i mengden råvare som er kommersielt tilgjengelig, med et kraftig prisfall som resultat. Det er dette som har skjedd med naturgass de siste årene. Kartet over viser hva naturgassprisene er i ulike deler av verden. Fordi naturgass er ikke er like lett å flytte på som råolje, er det store prisforskjeller. Japan, Korea og Sør Amerika har et stort importbehov og fem ganger høyere gasspris (her målt i enheten MMBtu) enn USA.

Vi trenger ikke skru klokken så langt tilbake for å finne medieoppslag om hvor enorm USAs etterspørsel etter importert naturgass ville bli fremover. I februar 2008 kom det første LNG-tankskipet til USA med gass fra Snøhvit. Importterminalen ved Cove Point nær Washington DC skulle utvides kraftig i 2009 Men i dag er det plutselig blitt slik at gassprisen i USA ligger langt under det som kreves for å kunne eksportere LNG dit på lønnsomt vis. Til og med konvensjonell naturgassproduksjon i USA sliter slik prisen er nå.

USA planlegger å bygge eksportterminaler i stedet for importterminaler, bant annet en i Alaska som skal eksportere gass til Asia, og som sammen med rørledning vil koste 50 milliarder dollar å bygge. Og fordi prisen for gass i USA er rundt halvparten av prisen for samme energimengde olje, må vi regne med en gradvis overgang fra olje og kull til naturgass, både i kraftproduksjon og i transportsektoren. Sannsynligvis vil blillig gass også kunne bremse satsingen på mer fornybar energi.

Hva der det som har skjedd og som gjør at USA, verdens største energiimportør, nå er i ferd med å bli eksportør av naturgass? Har de plutselig oppdaget et gigantisk nytt gassfelt? Svaret er at de ikke har funnet noe nytt. Gassen har vært der hele tiden, men den har vært fanget inne i bergarter det ikke har vært mulig å få den ut av på lønnsomt vis. En ny teknologi som heter "hydraulic fracturing" gjør at man får sprukket opp berget og frigjort gassen. USA er fra naturens side utstyrt med en rekke områder med slike ukonvensjonelle gassforekomster, og er godt i gang med å utvinne gassen. Noe som har gitt et kraftig prisfall de siste par årene.

Disse eksemplene viser at det ikke alltid er så lett å spå om fremtiden, selv ikke til den tilsynelatende stabile olje- og gassbransjen. Det kan komme spennende overraskelser både på teknologisiden og på etterspørselssiden som kan påvirke prisene kraftig - i begge retninger. I norsk sammenheng er det også en viktig påminning om at det ikke er lurt å satse alt på et kort, men være forberedt på at fremtiden vil kreve store omstillinger og endringer.