Sorg, sårbarhet - og styrke

Plutselig ble det mye vanskeligere å finne ord. Det som har rammet Norge er så stort, så avskyelig og så tragisk at det er vanskelig å beskrive. Først var det bare uvirkelig, for slike ting skjer jo ikke i Norge. Eller som absolutt alle norske jeg hørte snakke med BBC og CNN sa på spørsmål om vi var forberedt på noe slikt: "-This never happens in Norway".

Men det har skjedd. Ungdom på leir, de er på samme alder som mine egne barn, er drept i en terrorhandling. Overlagt, ubeskrivelig grufullt og helt vilkårlig. Det kunne rammet hvem som helst. Vi må være forberedt på at det kommer til å bli enda vanskeligere i dagene som kommer, når navnene på de døde blir offentliggjort. Norge er et lite land. Veldig mange av oss vil oppleve at noen vi kjenner er rammet av tragedien og vil kjenne på sorgen og meningsløsheten. Mange vil trenge støtte og omsorg i tiden som kommer.

Norge er et åpent samfunn bygget på en i internasjonal sammenheng uvanlig stor tillit mellom mennesker. Det gjør oss mer  sårbare overfor mennesker med onde og destruktive hensikter. Selv om det er vilkårlig hvilke personer som er rammet av terroren, er det ikke et tilfeldig angrep. Det er et angrep på demokratiet som har til hensikt å rive ned åpenheten, toleransen og tilliten. De politiske ungdomsorganisasjonene i Norge har en lang og flott tradisjon med sommerleire for sine medlemmer, vanlige ungdommer fra alle lag i befolkningen, der de diskuterer politikk, skolerer seg på aktuelle saker og møter sentrale politikere. Næringsminister Trond Giske har et flott innlegg om Utøya i Aftenposten i dag (her gjengitt i fylkesordfører i Sør Trøndelag Tore O. Sandviks blogg).

Utøya er, som Trond Giske skriver, ikke en utklekkingsanstalt for partitopper. Det er vanlig politisk engasjert ungdom som drar på leir sammen. AUF har, slik jeg kjenner dem både før og nå, alltid vært flinkest til å mobilisere bredt, til inspirasjon for de andre ungdomsorganisasjonene som alle har lignende arrangementer for sine medlemmer. Skulle noen senere bli partitopp etter å ha dratt på leir sammen med andre, er det en seier for den inkluderende måten å drive politikk på. Dette er en del av den norske måten å bygge politisk interesse og kunnskap blant unge mennesker. Et voldelig angrep på en politisk sommerleir er derfor et angrep på selve demokratiet.

Jeg er veldig imponert over hvordan våre politiske ledere, med statsminister Jens Stoltenberg i spissen, men også Oslos ordfører Fabian Stang, utenriksminister Jonas Gahr Støre, Høyres leder Erna Solberg og flere andre ledere, med et svært krevende ansvar akkurat nå, håndterer dette. De snakker om at vår styrke i møtet med terroren er nettopp tilliten, åpenheten og demokratiet. Makter vi å holde fast på disse verdiene er det ingen terrorist eller hatbevegelse som kan vinne. Hvis frykten fører til at vi gir det fra oss har vi tapt. Jens Stoltenberg sa det slik i Domkirken i dag:

"- Vi er fortsatt rystet av det som traff oss, men vi gir aldri opp våre verdier. Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet. Men aldri naivitet."

Klarer vi å leve opp til disse idealene, ikke gi tapt for hatet og unngå å snevre inn den politiske debatten, kan demokratiet komme styrket ut av dette. Jeg hørte et flott intervju Jonas Gahr Støre ga til en utenlandsk TV-kanal der han minnet om at Londons ledere etter bombeattentatene i 2005 sa at de som trodde de gjennom terror og frykt skulle skremme London til å gi opp sine verdier og sitt politiske system hadde gått til angrep på feil folk. Det har også terroristen som angrep Oslo og Utøya.