onsdag 20. juli 2011

Edvald og Thor

- Alt var perfekt, skriver VG etter dagens etappe i Tour de France. Egentlig et sitat fra dagens vinner, Edvald Boasson Hagen, men for oss som følger dette på TV er det også en bra oppsummering av at de siste to ukene har vært helt i overkant av hva man kunne håpe på. Særlig fordi det bare er to norske deltagere i rittet og veldig mange andre.

Selve sammenlagtkonkurransen går vel nå inn i sin kritiske fase, med to monsteretapper i alpene torsdag og fredag som mest sannsynlig vil avgjøre det hele, slik jeg antydet her i bloggen rett før løpet startet. Men løpet frem til nå har vært enda mer underholdende enn ventet, med spektakulære brudd og soloprestasjoner, og to norske har vært de to viktigste bidragsyterne.

Jeg har sett mye Tour de France på TV, også flere år hvor det ikke har vært med noen norske, og lenge før TV 2 sendte noe. Det er noe helt spesielt med dueller av den typen Greg Lemond og Laurent Fignon hadde i 1989, og som ble til amerikansk sjokkseier på 200-årsdagen for den franske revolusjonen. Og Marco Pantanis duell med Jan Ullrich i 1998 da han lå langt etter, men vant med ni minutter på den avgjørende fjelletappen. Det er spenning som få andre idretter kan kopiere. Men med norsk suksess blir det det enda mye mer spennende.

Jeg ser det pågår en diskusjon i VG om hvor store disse norske idrettsprestasjonene er i forhold til for eksempel et OL-gull i padling eller roing. Det er Tom A. Schanke, mannen bak Tom A. Schankes Parti, som mener sykkelprestasjonene ikke er like store som for eksempel to OL-gull i andre idretter. Jeg synes det er et litt rart synspunkt. Det er naturligvis vanskelig å sammenligne selve prestasjonene på tvers av idretter, og OL-gull er naturligvis stort. Men det er forskjell på hvor store idretter er globalt. I flere store publikumsidretter, som fotball, tennis og golf, er ikke OL det største du kan vinne. Jeg tror heller ikke det er slik at et olympisk gull er den sykkelprestasjonen de fleste vil sette øverst (det er for øvrig Samuel Sanchez som er regjerende mester, en bra syklist som også er med i kampen om seieren i Tour de France i år)

Hvis man i vurderingen av en idrettsprestasjon også  tar med i regnestykket a) hvor mange mennesker som ser på, på arenaen og på TV, og b) hvor mange mennesker utenfor Norge som kjenner igjen navnet på en norsk idrettsutøver, så tror jeg nok våre syklister, og særlig Thor Hushovd i verdensmestertrøyen, er langt foran alle andre norske. Det er bare å se nyheter på store internasjonale TV-kanaler for tiden, amerikanske, engelske, tyske eller spanske, så finner man fort ut hvor imponert mange er av disse norske sykkelprestasjonene. Så må vi må nok ta tiden til hjelp for å avgjøre hvilke prestasjoner som er størst. Jeg regner med at jeg vil ha Thor Hushovd øverst på min liste, også når vi får årets Tour de France litt på avstand.