Selve sammenlagtkonkurransen går vel nå inn i sin kritiske fase, med to monsteretapper i alpene torsdag og fredag som mest sannsynlig vil avgjøre det hele, slik jeg antydet her i bloggen rett før løpet startet. Men løpet frem til nå har vært enda mer underholdende enn ventet, med spektakulære brudd og soloprestasjoner, og to norske har vært de to viktigste bidragsyterne.
Jeg har sett mye Tour de France på TV, også flere år hvor det ikke har vært med noen norske, og lenge før TV 2 sendte noe. Det er noe helt spesielt med dueller av den typen Greg Lemond og Laurent Fignon hadde i 1989, og som ble til amerikansk sjokkseier på 200-årsdagen for den franske revolusjonen. Og Marco Pantanis duell med Jan Ullrich i 1998 da han lå langt etter, men vant med ni minutter på den avgjørende fjelletappen. Det er spenning som få andre idretter kan kopiere. Men med norsk suksess blir det det enda mye mer spennende.
Jeg ser det pågår en diskusjon i VG om hvor store disse norske idrettsprestasjonene er i forhold til for eksempel et OL-gull i padling eller roing. Det er Tom A. Schanke, mannen bak Tom A. Schankes Parti, som mener sykkelprestasjonene ikke er like store som for eksempel to OL-gull i andre idretter. Jeg synes det er et litt rart synspunkt. Det er naturligvis vanskelig å sammenligne selve prestasjonene på tvers av idretter, og OL-gull er naturligvis stort. Men det er forskjell på hvor store idretter er globalt. I flere store publikumsidretter, som fotball, tennis og golf, er ikke OL det største du kan vinne. Jeg tror heller ikke det er slik at et olympisk gull er den sykkelprestasjonen de fleste vil sette øverst (det er for øvrig Samuel Sanchez som er regjerende mester, en bra syklist som også er med i kampen om seieren i Tour de France i år)
Hvis man i vurderingen av en idrettsprestasjon også tar med i regnestykket a) hvor mange mennesker som ser på, på arenaen og på TV, og b) hvor mange mennesker utenfor Norge som kjenner igjen navnet på en norsk idrettsutøver, så tror jeg nok våre syklister, og særlig Thor Hushovd i verdensmestertrøyen, er langt foran alle andre norske. Det er bare å se nyheter på store internasjonale TV-kanaler for tiden, amerikanske, engelske, tyske eller spanske, så finner man fort ut hvor imponert mange er av disse norske sykkelprestasjonene. Så må vi må nok ta tiden til hjelp for å avgjøre hvilke prestasjoner som er størst. Jeg regner med at jeg vil ha Thor Hushovd øverst på min liste, også når vi får årets Tour de France litt på avstand.
Jeg er usikker. Ole-Gunnar Solskjær har et veldig stort navn i mange land.
SvarSlettMen jeg synes nok også at det er pussig å skulle bedømme idrettsprestasjoner ut fra hvor mange som kjenner navnet. Skal vi overføre det prinsippet til politikken, blir Vidkun Quisling vår største politiker... :-)
Tror det er vanskelig å lage noen eksakt formel for dette. Og jeg er helt enig i at man ikke bare kan være opptatt av kjennskap, prestasjonene må telle. Ellers blir Eddie the Eagle tidenes skihopper, for å ta et annet eksempel.
SvarSlettEn eksakt formel er umulig, men skal man forsøke å lage det, må ihvertfall antall konkurrenter være en faktor.
SvarSlettÅ bli verdensmester i Hallingkast er kanskje en stor prestasjon med mye innsats, men antall konkurrenter gjør at det ikke akkurat kan kvalifisere til tidenes norske prestasjon.
Målt i antall konkurrenter vil jeg tro Magnus Carlsen er suveren. Antall konkurrerende sjakkspillere er nok vesentlig flere enn antall konkurrerende syklister, for ikke å snakke om konkurrerende langrennsløpere.