mandag 4. juli 2011

EU: nytt langtidsbudsjett, CSF og Horizon 2020

EU-kommisjonen la for noen dager siden fram sitt forslag til nytt syv års langtidsbudsjett for perioden 2014-2020. Nå skal det krangles og forhandles i omtrent 18 måneder før budsjettet skal vedtas endelig, og ting kan bli forandret i den prosessen, men mye av retningen i det kommisjonen foreslår blir nok stående. Derfor er dette et viktig dokument.

Det som har ført til flest negative kommentarer allerede er kommisjonens forslag om at EU skal skaffe seg egne skatteinntekter i form av en egen moms og en avgift på finansielle transaksjoner for å skaffe penger til EUs programmer. Jeg tipper dette ikke kommer til å skje, og at EU enten må finne andre inntekter eller redusere budsjettet noe.

Det som kanskje burde vekke flere negative reaksjoner er mangelen på nytenking som ligger i at EUs to klart største utgiftsområder fremdeles er den felles landbrukspolitikken med et budsjett på 387 milliarder euro og regionalpolitikken med et budsjett på 376 milliarder euro. Når totalbudsjettet i syvårsperioden er litt over 1000 milliarder euro (her er en god beskrivelse av innholdet budsjettet) blir det begrenset med plass til andre satsinger, ting som burde være langt viktigere når Europa skal hevde seg bedre i kampen med USA og Asia om fremtidens næringsliv og arbeidsplasser..

Noe plass til fremtidsrettede ting er det likevel. Til forskning og innovasjon er det foreslått 80 milliarder Euro i syvårsperioden, en kraftig økning i forhold til dagens 7. rammeprogram (FP7) for forskning. Riktignok er det ikke helt riktig å sammenligne slik, for det nye Common Strategic Framework (CSF) inneholder ikke bare det gamle rammeprogrammet for forskning, men også Competitiveness and Innovation Framework Programme (CIP), og the European Institute for Innovation and Technology (EIT).

Det er med andre ord tre satsinger på forskning og innovasjon som nå skal sees i sammenheng innenfor rammen av CSF, eller Horizon 2020 som det skal hete i følge Máire Geoghegan-Quinn, kommisjonær for science, research and innovation. Hun likte ikke de gamle forkortelsene og arrangerte en navnekonkurranse for å finne et friskere navn tidligere i vår. Resultatet ble at EUs finansiering av forskning og utvikling skal hete Horizon 2020. Av en eller annen grunn bruker ikke kommisjonen denne betegnelsen i sine budsjettdokumenter, men den dukker vel opp etter hvert.

Det som er mer interessant enn navnet på satsingen er EU-kommisjonens begrunnelser for hvorfor satsing på forskning og innovasjon er avgjørende for Europas fremtid. Her er det en argumentasjon i budsjettdokumentet  som gir satsing på forskning og innovasjon en langt mer sentral rolle enn det jeg synes vi ser fra den norske regjeringen og i norske budsjettdokumenter der forskning og innovasjon befinner seg i bakgrunnen. EU-kommisjonen begrunner satsingene på forskning og innovasjon slik innledningsvis i budsjettdokumentet:

"Europe needs cutting-edge research and innovation that goes beyond national boundaries, combines different scientific disciplines, technologies and business competences, and attracts talent from all around the world. Research and innovation is essential to support the EU's position in today's rapidly evolving globalised markets and to meet the challenges of the future."

Om Europas konkurranseposisjon i forhold til USA, Brasil og Asia sier EU-kommisjonen at:

"Yet despite its fundamental importance, Europe's performance in research and innovation lags behind that of the US and Japan, and China, Brazil and India are rapidly catching up. To reverse the current trend, the Europe 2020 Strategy sets a target of raising spending on R&D to 3% of GDP by 2020. A particular priority is to increase business-driven research and innovation through, for example, the use of public funding to leverage private investments."

EU-kommisjonen er med andre ord helt tydelige på at utfordringen handler om å Europas evne til å øke sin næringsrettede forskning og innovasjon. Nøkkelen til fremtidig vekst og sysselsetting ligger i å bruke forskning og innovasjon som basis for å få til modernisering og strukturendringer i næringslivet.

Det er mye "eurospeak" i slike overordnede dokumenter, og ikke alltid lett å få øye på hva som er ny substans og hva som bare er nye begreper, men her er det i hvert fall helt tydelig at EUs forsknings- og innovasjonspolitikk framover skal ha tre ben å stå på. Det kommisjonen kaller three distinct but mutually reinforcing blocks. Det er for det første det de kaller excellence in the science base, som handler om å investere i verdensledende forskningsinfrastruktur, trekke til seg verdens beste forskere og ha som mål å ligge i front innenfor grunnforskningen. 

For det andre handler det om å bruke forskning og innovasjon til å gå løs på de store samfunnsurfordringene, som klima, helse og eldrebølge. Her kan smarte og innovative løsninger stimuleres gjennom blant annet offentlig sektors innkjøpspolitikk og innovasjonsprogrammer. Og for det tredje handler det om å skape et næringliv som tar ledelsen globalt på sentrale teknologi- og kunnskapsområder. Det skal gjøres blant annet gjennom strategiske forskningssatsinger innenfor en del nøkkelteknologier:

"Priority actions will cover: increasing strategic investments and leadership in current and future enabling and industrial technologies and services, with dedicated support for ICT (including micro/nanoelectronics and photonics); nanotechnology, advanced materials, advanced manufacturing systems; industrial biotechnology; space research and innovation and low carbon and adaptation technologies."

Det er som sagt noen svært ambisiøse mål i budsjettet for Horizon 2020, men for 80 milliarder euro burde det være mulig å få til en hel del resultater også. Det endelige forslaget til rammeprogram for forskning og innovasjon vil i følge Forskningsrådets nettsider bli lagt fram i november.