Science and Engineering Indicators 2010

USAs National Science Board har nettopp gitt ut en ny utgave av Science and Engineering Indicators. En fantastisk kilde til både amerikansk og internasjonal statistikk om forskning og innovasjon som kommer ut annenhvert år.

Årets rapport virker enda mer spennende enn tidligere utgaver, både fordi det er lagt mer vekt på en nettbasert og anvendbar presentasjonsform (det er blant annet en egen side med de viktigste grafene i ulike dataformater) og fordi den inneholder enda flere interessante internasjonale sammenligninger enn før. For meg som holder en del presentasjoner om globalisering, forskning og innovasjon er dette et utrolig bra sted å hende figurer og grafer.

Der er så mye interessant stoff her at det nesten er umulig å nevne noe spesielt. Men jeg kan jo nevne underkapitlet om tilstanden i skolen, med mye stoff om TIMSS og PISA, underkapitlet med internasjonale sammenligninger av høyere utdanning og doktorgradsutdanning, underkapitlet om arbeidskraft og migrasjon innen science and engineering. Samt hele kapittel 4 som handler om forskningsinnsats, innovasjonspolitikk, teknologiutvikling, og som har flere sammenligninger av ulike lands forskningsinnsats.

Mot slutten er det et omfattende kapittel 6 som omhandler temaer som:

Knowledge- and Technology-Intensive Industries in the World Economy, Worldwide Distribution of Knowledge- and Technology-Intensive Industries og Innovation-Related Indicators of U.S. and Other Major Economies. Svært viktige oversikter som illustrerer hvilken enorm og raskt økende betydning kunnskapstjenestesektorene har i verdiskapingen i verden i dag.

Det er en del interessante poenger man kan lese ut av de ulike tabellene og grafene når det gjelder forholdet mellom USA, Europa og Asia. La meg nevne ett: forskjellen på konkurranseforholdet innen kunnskapsintensive produkter og kunnskapsintensive tjenester. Når det gjelder high-tech produkter er det slik at Kina, India og de andre asiatiske vekstøkonomiene har slått USA, Europa og Japan ned i støvlene (Trade balance in high-technology goods ). Så hvis fremtiden avgjøres av hvem som er best til å lage høyteknologiske industrivarer er det grunn til å være pessimist på USA og Europas vegne.

Men når det gjelder eksport av tjenester er situasjonen annerledes. Kunnskapsbaserte tjenester er en stadig viktigere del av verdens BNP. Kunnskapstjenester er i følge denne grafen viktigere for verdiskapingen enn high-tech varer. Og hvis vi ser på Value added of commercial knowledge-intensive services så er bildet at USA og EU fortsatt holder en klar lederposisjon. Så hvis man tror, slik jeg gjør, at evnen til å drive tjenesteinnovasjon er nøkkelen til vekst og velstand i fremtiden, så er det ikke fullt så stor grunn til å være pessimist på Europas og USAs vegne. Det er veksten innenfor de kunnskapsbaserte tjenestene som gjør at det går ganske bra selv når industrien krymper.